Forskerne Tore Qvenild og Sigurd Rognerud har studert forekomsten av hårmyggen Bibio pomonae i en årrekke. I Alt om fiske nr 7 har de en artikkel med overskriften: «Sommeren 2016 – endelg bibo-sommer?» hvor utsiktene til årets bibio-fest blir vurdert som svært oppløftende. Vi gjengir her deler av artikkelen.
Etter anmodning fra forfatterne oppfordres du herved til å sende inn meldinger om observasjoner av dette særegne insektet som ser ut til å være på frammarsj og som som kan avstedkomme en eventyrlig vakfest.
Observasjoner sendes til: FMHETQ@fylkesmannen.no
Bibio Pomonae – female
«Sommeren 2016 – endelig bibo-sommer?»
Hårmyggen som på latin heter Bibio pomonae hører til myggfamilien. Den er langt større enn en vanlig mygg, og mange vil vel heller tro det er en flue. På norsk kalles den ofte russeflue som har sin bakgrunn i gammel overtro. Når den forekom i massesverminger var det en allmenn forestilling at den kom inn fra Russland. Av og til ble den også kalt krigsflue da den skulle varsle krig. Navnet krigsflue skulle tyde på at massesverminger kanskje ikke var noe vanlig forekommende fenomen? Etter hvert er det nå vanlig bare å kalle den for Bibio blant sportsfiskere … I Norge har vi fjorten ulike arter i Bibio-familien, men det er den spesielle Bibio pomonae vi skal ta for oss her. Med sine røde lår er den lett gjenkjennelig. Den er vanlig forekommende i hele Norge, men det er først og fremst i fjellregionen vi opplever den i masseforekomster. Svermeperioden er nokså lik i hele landet. Svermingene starter ofte i juli, men når sitt maksimum i midten av august. Utover i september blir den sjelden, men den er observert så sent som i oktober. Vanligvis lever den en beskjeden tilværelse, men enkelte år foregår det massesverminger, og det er dette fenomenet vi skal se nærmere på her.
Fisk på 1 – 1,6 kg tatt 29. august 2010 ved Bjornesfjorden etter at en lett bris førte svermene av Bibio ut over vannflaten. Foto: privat
Vi startet systematiske fiskeundersøkelser i Sandvatn i Kvenna på Hardangervidda i 2001. Det første året ble det fisket bare en natt og Bibio ble ikke registrert i ørretmagene, men vi opplevet massesverming ved Brisketjenna litt syd for Sandvatn. I 2004 var det store sverminger, og Bibio var et betydelig innslag i mageinnholdet. I Sandvatn er det et dypområde på 10 – 12 meter som også blir undersøkt. Her er det vanligvis tynnere med fisk og noe mindre av småfisken. Bare sjelden finner vi annet enn bunnlevende organismer i mageinnholdet, men denne sommeren fant vi Bibio også i dypområdet. Så tydeligvis merkes massesvermingene av fisken i alle deler av innsjøen, og selv fisken på dypet tar seg en snartur opp til de lettfangede godbitene. Vi hadde ikke sett noe mønster før vi begynte med undersøkelsene i Sandvatn. Her observerte vi massesverminger i 2001, 2004, 2007, 2010 og 2013, det vil si meget regelmessige sverminger hvert tredje år. Slike massesverminger blir lett lagt merke til. De årene vi registrerte Bibio i Sandvatn finner vi også igjen i andre undersøkelser fra Hardangervidda, og også andre steder landet over. Et Googlesøk viste at fenomenet heller ikke hadde gått sportsfiskerne hus forbi. I Sør-Norge og Midt-Norge ser det ut til at det har vært de samme årene som har hatt massesverminger. I Nord-Norge og i Nord-Sverige ser det ut til at de først kommer året etter. Så viktig som fenomenet er når det først forekommer forventet vi at det ville være lett å finne opplysninger også fra før 2000-tallet. Men merkelig nok – fenomenet virker å være mer sjeldent da.
Mange har lagt merke til at det kan være massesverminger av Bibio uten at dette resulterer i spesielt mye váking på fisken. Bibio er et landinsekt, og antagelig er det vindforholdene den enkelte dag som blir avgjørende. Vi så da også at frekvensen fisk som har spist Bibio varierte mye fra dag til dag de ulike årene. De fleste dagene hadde mellom 10 og 30 % av fisken spist Bibio. Den store Bibio-dagen var 11. august 2010. Da hadde hele 70 % av fisken spist Bibio! Og de fleste hadde nesten bare spist Bibio. Da kan vi snakke om at fisken er selektiv!
Blir det Bibio-sverming i 2016?
Bibio har en treårig utvikling, og den er til vanlig sparsomt forekommende. Det er ikke kjent hva som fører til massesverminger. Siden massesverminger har blitt så vanlig på 2000-tallet er det rimelig å tro at gunstige temperaturforhold har medført en økt overlevelse som skaper disse massesvermingene. Det har vært en generell økning i lufttemperaturen i produksjonsperioden fra slutten av 1980-tallet og fram til og med 2003. Deretter har det stabilisert seg på et noe høyere nivå enn før. Dette skyldes et generelt værskifte i 1987/88 som førte til en økning i lufttemperaturen sommerstid i forhold til dekaden før i den regionen som omfattes av Hardangervidda. Ser vi regelmessigheten på 2000-tallet med hvert tredje år, burde vi kunne forvente massesverminger også i august 2016. Dersom det er gjennomsnittstemperaturen eller varmesummen mellom svermingene som er avgjørende kan det bli mer usikkert. Sommeren 2015 var som alle sportsfiskere erfarte en svært kald sommer. Årsklassen 2009, 2010 og 2011 er alle ganske sterke. 2009-årsklassen vil til sommeren være ½ – ¾ kilos fisk i svært mange fjellvann, ikke bare på Hardangervidda. Får vi da massesverminger av Bibio vil august kunne bli det eventyret mange drømmer om.
Tore Qvenild og Sigurd Rognerud
