Så er det skjedd igjen. To helger på rad har vannstanden i Randselva sunket dramatisk. Natt til lørdag 20/8 og natt til lørdag 27/8 ble det kjørt så lite vann gjennom turbinene at store deler av oppvekstområdene til kommende generasjoner storørret og matfatet til den stasjonære ørreten i elva flere steder nedstrøms Viuldemningen ble tørrlagt. Helge Gustavsen, som har fisket i elva en mannsalder forteller:
“26/8 tok jeg og min kone Solveig en fisketur til Lundstadfossen fra ca kl 1700 til kl 2030. Da jeg begynte å kaste med flue mitt i fossen reagerte jeg på hvor liten elva var. Jegrflyttet meg ned til den lille øya under fossen. Her var det kommet fram steiner over ei grunne jeg ikke har sett på mange år. Jeg bestemte meg for å ta en titt på sideløpet. Innløpet så fint ut, men videre nedover rant det nesten ikke vann. Jeg så flere titalls småfisk som pilte hjelpeløst mellom steinene og var i ferd med å strande.”
Norgesrekordholderen på fluefanget ørret Bjørn Smith var også vitne til jojo-kjøringen fra kraftverket: “Om morgenen 20. august var jeg og fisket i elva. Kl 06.00 var vannstanden fin, men plutselig datt den brutalt og fort. Det samme skjedde motsatt vei før vannet var oppe igjen på normalen en time seinere. Jeg tenkte ikke så mye over det der og da. Men jeg ble mildt sagt veldig overrasket da elva fikk samme fall lørdag 27. august kl.06.00. Jeg var nå lenger opp i elva og kunne gå uten problemer der jeg ikke engang har kunnet vade før.»
På en henvendelse har Bjørn Bergstrøm, produksjonsansvarlig i Ringerike-Kraft, uttalt følgende:
«Jeg er den første til å beklage at dette skjedde … Den 20.8 har vi ikke registrert at noe er galt. Maskinen har hatt en stans kl 13.00 og lukene har åpnet. Den 27. er anlegget i Viulfoss «strupt» ved en feil som en følge av at man manuelt har gått inn og overstyrt automatikken. På våre målinger skjedde dette lørdag morgen kl 05.00 – 07.00. Vannføringen i selve elve-strengen har så vidt jeg kan se – vært jevn- selv om det selvsagt har vært planlagte reguleringer. Vi har ikke noe annet vannmål i elva enn det offisielle mellom Kistefoss og Askerudfoss – men en teoretisk beregning viser at vannføringen på dette tidspunktet ved Viulfoss kan ha vært 15 m3/s og muligens under det. Dette avviket har vi følgende plan for å korrigere: Vi er nå i ferd med å undersøke og vil dersom det er mulig – utvide automatikken slik at maskinen går til stopp hvis effekten bli lavere enn 2,3 MW ( ilsvarer ca 20 m3/s) . To luker går på automatikk og vil åpne når maskinen stanser og vil derved sørge for at det er nok vann i elva.»
At ansvarlige kraftselskap beklager hendelsen og vil sette igang tiltak slik at dette ikke kan skje igjen er vel og bra. At de kun «vedkjenner» seg den ene dippen i vannføring er langt verre. Dette viser nok en gang den trusselen slike kraftverk utgjør for storørreten. Så lenge det ikke er sørget for en sikker vanntilførsel upåvirket av kraftselskapet automatiske eller manuelle kjøringer av strøm, vil faren for slike hendelser som nå har skjedd være permanent. Hvor mange ørretunger som strandet og næringsdyr som strøk med som følge av den voldsomme vannstandsendringen, vites ikke. Men at slike jojo-kjøringer er det værste som kan skje i et sårbart øko-system, er på det rene. En slik glipp (eller var det glipp? strømprisene er som lavest i helgene og særlig om natten) kan ødelegge for mange år framover.
Vi kommer tilbake til saken i løpet av helgen
LN