Med fare for å framstå som negativ og sur meldes det nok engang om mistrøstige fiskeopplevelser i vakre omgivelser. Siden høytrykket og det lette draget fra nord gjorde sin entrè før helgen har verken fjærmygg, stankelbein eller maur vist seg på overflaten. Selv i kveldingen når vannene ligger blikk som med en påsmurt oljefilm, har det knapt vært et vak å spore. De få gytefiskene som hadde forvillet seg opp i bekkene har snudd i påvente av mer vann. Det er tyst på skogens stille vann for tiden.
Å legge ørretstanga på hylla er definitivt for tidlig. Det har skjedd , og det opptil flere ganger, at dager som de vi har hatt i det siste har gitt glimrende fiske. Jeg har en følelse av at det kommer til å skje bare vinddraget snur … LN
Tilsynelatende perfekte forhold for senhøstes fjærmyggkvelder
