Øverste del av Eidsfossen
”21. april i år ga regjeringen Opplandskraft DA konsesjon for utbygging av Tolgafallene, den siste delen av Glomma hvor vannet fortsatt renner fritt i fosser og stryk. Regulanten har imidlertid ennå ikke bestemt seg for utbygging, og det selv om Olje og Energidepartementet overprøvde NVE sin anbefaling og ga regulanten tillatelse til å iverksette det mest omfattende alternativet. Jeg vil helst ikke vite hvor mange ganger jeg har brutt fartsgrensen på veien nordover fra Tynset for å rekke døgnflueklekkingene i Vangrøftdalen, ved Aursunden eller i en av småelvene nord for Tolga. Jeg vil heller ikke vite hvor mange ganger jeg akkurat her har kjørt over bekken etter vann. Jeg liker heller ikke tanken på at det snart kan være en saga da Glomma mellom Os og Tynset kunne by på et særdeles godt fiske på stor harr og grov ørret.” Fra en artikkel jeg nylig leverte til Alt om Fiske nr 9/2017.
I sommer var jeg to turer til strekningen som er planlagt utbygd. Det var først etter å ha tilbrakt noen dager med fisker og kjentmann Marius Tollan jeg skjønte og fikk oppleve hva elva hadde å by på. Turene la grunnlaget for to Lars og Lars – episoder. Den første kan du se her:
http://www.vgtv.no/video/146391/lars-og-lars-dramatisk-slutt-paa-fisketuren
eller her:
I dag er alle strekningene av Glomma med en viss fallhøyde bygget ut, med unntak av Tolgafallene. Fra elva brekker ut av en lang rolig høl ved Hummelvoll camping sør for Os, renner den i stryk og rifler, passerer Tolga sentrum etter sju kilometer før strekningen kuliminerer i et heftig crescendo i Eidsfossen 13 kilometer nedstrøms. NVE anbefalte utbygging uten å inkludere denne. Minister Søviknes ville det annerledes. Han gikk inn for maksimal kraftutnyttelse. Dermed vil også Eidsfossen gå med i dragsuget hvis Opplandskraft DA bestemmer seg for å sette i gang.
Halvmetersharr er ikke hverdagskost i fluefiskesonen, men det er heller ikke uvanlig.
En av landets første fluefiskesoner med fangstbegrensninger og størstemål ble etablert like nedstrøms utløpet der den kommende kraftverkstunnelen er prosjektert. Kvennan Fly Fishing har blitt en suksess. I 2017 ligger det an til å bli solgt mer enn 3200 fiskedøgn i fluesonen. 85% av fiskerne er utlendinger, hvorav svensker, franskmann, hollendere og tyskere utgjør brorparten. Ikke noe annet sted i Europa har en så stor tetthet av harr større enn 35 cm som de 16 kilometerne av Glomma oppstrøms Tynset. I tillegg er ørretbestanden på frammarsj etter å ha vært fåtallig i mange år. Nå utgjør den ca 20% av fangstene.
I forkant av konsesjonsøknaden, som ble sendt ut på høring i mars 2012, gjennomførte NINA telemetri- og genetikkundersøkelser. Disse påviste betydelige fiskevandringer og gyteområder i de 13 kilometerne elv som delvis vil bli lagt i rør. Dette medførte konsesjonskrav om bygging av toveis fiskepassasje ved kraftverksdammen og minstevannføring på 7 kubikkmeter i sekundet. Avstanden mellom ribbene i gitteret foran kraftverksinntaket skal være maks 1,5 cm, noe som vil hindre selv småfisk i å havne i turbinene. Det er bl a disse kravene som gjør regulanten usikker på om investeringen er verdt pengene.
Tolgafallene er viktige gyteområder både for ørret og harr og av stor betydning for insektsproduksjonen og elvas struktur flere titalls kilometer nedstrøms. Selv om minstevannføringen vil sørge for at det meste av vannarealet blir dekket, forsvinner elvas naturlige dynamikk. De store flommene som sørger for sedimenttransport, vil bli en skygge av hva de er i dag. På lang sikt vil dette medføre gjengroing og endret bunnsubstrat noe som kan bety ørken heller enn yrende liv. Om minstevannføringen er stor nok til å forhindre bunnfrysing er et åpent spørsmål. Inntaksdammen med sin 11 meter høye demning vil bli et mekka for predatorfisk. Det hjelper lite å legge til rette for fiskevandringer forbi kraftverksdammen hvis konsekvensen blir en vandringsveie rett inn i gapet på gjedde og abbor.
Styret i Opplandskraft DA har ennå ikke har tatt beslutningen om å sette i gang. Sier de ja vil det ferdige kraftverket produsere strøm tilsvarende 0,15% av den totale norske vannkraftproduksjonen. Dette er en dråpe i havet selv i norsk sammenheng, og for ingen ting å regne i forhold til den eksplosive veksten av fornybar energi som er på gang i Europa. I et grønt perspektiv er de potensielle skadevirkningene lokalt mye viktigere enn idéen om at norsk vannkraft skal forsyne Europa med sunn og billig energi. Det er bare å håpe at utbygger også kommer til den konklusjonen, at de ikke finner Tolga Kraftverk økonomisk lønnsomt og at planene skrinlegges en gang for alle.
Lars N
