En av landets få gjenværende storørretstammer lever i Bandak i Telemark og bruker Tokkeåi som gyteelv. Bestanden er fåtallig. Gytegroptellingene de siste årene viser noen titalls. Tokkeåi ble regulert på slutten av 1960-tallet. I løpet av 2018 skal konsesjonsvilkårene revideres. I denne forbindelsen har det utviklet seg et storauredrama uten sidestykke i norsk kraftkonsesjonsrevisjonshistorie (nytt norsk ord fra 2017?)
Gytefisker i Tokkeåi høsten 2015 (Foto Arnt Mollan)
I 1969 sto Lio Kraftverk klart til å lage strøm av vannfallet på 352 meter fra Byrtevatn til Dalen. Nå produserer det 243 GWH årlig, noe som tilsvarer strømforbruket til 12000 norske husstander.
Storørretens gytevandringer stopper i Helveteshylen, 4,3 kilometer oppstrøms Bandak. Lokale forkjempere for den skrinne bestanden har i årevis hevdet at vannspeilet i Helveteshylen ble senket med flere meter i forbindelse med utbyggingen, noe som hindret fiskenes videre ferd opp Tokkeåi.
Helveteshylen før utbyggingen og senking av vannspeilet
Etter år med fornektelser innrømmet Statkraft i høst å ha funnet arkivmateriale som bekrefter senkingen av vannspeilet i hylen med minst tre meter i forbindelse med utbyggingen av Lio Kraftverk.
I 2010 tok Statkraft initiativ til prosjektet ”Ferskvannsøkologiske undersøkelsene i Tokkeåi og deltaområdet”. Dette skulle munne ut i en rapport med forslag om tiltak for å bedre forholdene for storørretstammen i forbindelse med den forestående revisjonen. Morten Kraabøl (daværende NINA/Lillehammer) ledet arbeidet .
I en kronikk, som ble lagt ut på nettstedet bandakkanalen.no i går kveld, tar han bladet fra munnen og forteller om sin opplevelse av arbeidet, føringene fra oppdragsgiver og forskerkollegaers unnfallenhet:
http://bandakkanalen.no/2017/12/helvetes-fall-i-tokkeai/#more-2030
Morten Kraabøl under folkemøtet på Dalen i 2015 (Foto:Lars N.)
