En augustnatt senker seg over Geitvassdalen. De store trekker inn og ned på osene
Øystein Nord er Hardangerviddafisker og forfatter av boka «Som fisken i vannet» – biografien om Iacob Sømme. Som ørretforsker Sømme bruker også Nord mye av si fisketid i Geitvassdalen. I går sendt han dette brevet til:
Til Fylkesmannen i Buskerud
Landbruks -og miljøvernavdelingen
Undertegnede er nettopp blitt oppmerksom på at fjellstyret i Øvre Numedal statsallmenning nylig har vedtatt et forbud mot stangfiske på strekningen mellom utoset på Bjornesfjorden og innoset på Geitvatnet i perioden 20.8. til 30.9, gjeldende fra inneværende år og tenkt som en varig ordning. Forbudet er vel å merke ikke relatert til fiskeforvaltningsmessige forhold – da ville saken naturligvis ha stillet seg helt annerledes – men noen særdeles luftige forestillinger om at stangfiskere langs elva er til hinder for villreinens trekk i jaktperioden. (I parentes bemerket: Jegere jeg snakket med ved Lågaros i fjor, som for øvrig anså et slikt forbud som det rene visvas, mente at ideen kom fra Eidfjord fjellstyre der det bestemt ble hevdet at stangfiskere spilte en ikke ubetydelig rolle i å forstyrre reinens trekkruter. Stangfiskeforbudet må dermed i siste instans trolig føres tilbake til et segment av villreininteressene og dets åpenbart noe overspente innstilling til hva som ellers går for seg av naturressursbaserte aktiviteter på Hardangervidda.) Begrunnelsen kan leses på fjellstyrets hjemmeside, og som man vil se, er denne meget tynn da den er basert på tilfeldige og ikke verifiserbare observasjoner av stangfiskere som angivelig har forhindret rein fra å krysse elva. Etter min oppfatning kan det reises spørsmål om hvorvidt Øvre Numedal fjellstyre her ikke klart går ut over sine fullmakter som beslutningsorgan. Jeg ønsker med denne henvendelsen å få Fylkesmannens landbruks- og miljøvernavdelings vurdering av det rettslige grunnlaget for dette stangfiskeforbudet all den tid det på en såpass direkte måte griper inn i en sentral brukergruppes mulighet for å utøve sine interesser i en periode som er å anse som den mest attraktive for stangfiske etter stor og attraktiv ørret i det angjeldende området. Av særlig relevans for vurderingen anfører jeg følgende: Andre brukergrupper i området er teoretisk sett (merk: teoretisk) av minst like stor betydning for reinens trekk; fotturister, teltere og ikke minst private rettighetshavere som i stort omfang utøver sitt næringsfiske med utstrakt nytting av båt nettopp på steder der rein ofte krysser Lågen. Etter mitt skjønn ligger man med forbudet farlig nær en juridisk betraktet ubeføyet innskrenkning av retten til allmenn ferdsel i utmark. Men – komisk nok hadde jeg nær sagt – vil eksempelvis en geskjeftig molteplukker kunne utøve sin høstingsinteresse av hjertens lyst på nøyaktig samme areal som stangfiskeforbudet omfatter. Man fristes til å konkludere med at Øvre Numedal fjellstyre har vært klar over at et generelt forbud mot allmenn ferdsel i det aktuelle området ville vært en juridisk umulighet, og derfor snedig nok valgte å plukke ut en spesifikk gruppe som «tilfeldigvis» utøver en aktivitet som lettere kan reguleres med lovregler og forskrifter.
Jeg imøteser i spenning Fylkesmannens vurdering.
Med vennlig hilsen
Øystein Nord
