Liv Landmark er en av de få sportsfiskerne som bruker Geitvassdalen som hovedarena for sitt høstfiske. Også hun reagerer kraftig på vedtaket som forbyr stangfiske fra 20. august og ut sesongen, og har skrevet et åpent brev til Fjellstyret i Øvre Numedal med sine betraktninger og ikke minst spørsmål.
Liv Landmark speidende etter vak i Øvre Skjærhøl
Åpent brev til Øvre Numedal Fjellstyre
21. februar vedtok Øvre Numedal Fjellstyre enstemmig å forby stangfiske fra utløpsoset av Bjornesfjorden til innløpsoset av Geitvannet i tiden 20.8-30.9. Vedtaket er basert på observasjoner av enkeltfiskere som har oppført seg forstyrrende for reinens trekk nord – eller sørover.
Jeg er selv sportsfisker, og dette vedtaket vil ramme meg og min årlige fottur til Geitvassdalen og Skjærhølen. I 10 år har jeg hatt denne turen inn på vidda, og jeg har gjort mange observasjoner i forhold til det som skjer der inne på den tiden. Mine turer har falt innenfor den foreslåtte forbudstiden – og de som kjenner viddas historie og ørretfiske spesielt, vet at dette er en fantastisk tid for nettopp dette høstfisket.
Jeg har hatt tilhold på Skjærhøl, og har i løpet av disse årene ikke observert flere enn en håndfull fiskere som har oppholdt seg i området i den tiden stangfisket nå skal forbys. Så kanskje det rett og slett er meg som har gjort så stor ugang der inne? Der jeg i fred og ro har gått langs vann og elveløp, observert vær og forhold og de få menneskene jeg har sett.
Observert, ja. I løpet av de siste årene har den motoriserte trafikken fra Solheimstulen og inn til utoset av Bjornesfjorden økt dramatisk, både i frekvens og i antall turer. Det har til tider vært som en skytteltrafikk av terrenggående biler som frakter (formodentlig) sportsfiskere, som for all del ærlig og redelig har betalt for en ukes «all inclusive» ved Bjornesfjorden. Denne formen for utleiefiske er blitt en synlig og støyende del av næringsfiske her inne.
Slepa mot Bjornesfjorden ligger i fjellkanten på oversiden av de to Skjærhølene – ett sted hvor jeg har observert store reinsflokker tidligere. Ikke nå lenger. Bilene bruker lang tid. De må kjøre i 5-10 km/t langs slepa. Lyd og lys høres og ses over hele den øvre delen av Geitvassdalen natt som dag. Bruk av motorbåt på Bjornesforden til stangfiske er en del av ”pakka” som kjøpes.
Men etter Øvre Numedal Fjellstyre’s oppfatning er det altså «enkeltfiskere som har vært forstyrrende for reinens trekk nord-og sørover».
Jeg har, i løpet av de årene jeg har vært på Skjærhøl på denne tiden av året, observert kanskje en håndfull sportsfiskere med fiskestangstang. Noen av disse har vært deltagere på «all inclusive» turene – så det dreier seg vel om 2-3 personer, da. I snitt.
Hva mener Fjellstyret med et slikt vedtak, egentlig? At vi; 2-3 personer, kanskje 5, da, for å ta i; som bruker dette til et fantastisk rekreasjonsområde, hvor vi ferdes stille og rolig, tar med oss søppelet ut (og tar gjerne med ølboksene som andre ikke har giddet å ta med seg), fisker når været tilsier det, betaler våre fiskekort, tar opp det vi trenger til mat av fisk, og deretter går ut igjen – er det virkelig vi som utgjør en forstyrrende trussel for reinens vandring?
Jeg forstår det ikke, og jeg har store problemer med å se at dette ikke er annet enn et vikarierende argument – IKKE for villreinen – MEN for villreinsjakten. Det er et faktum at det står sterke krefter bak det enstemmige vedtaket i Fjellstyret, og jeg tror ikke alle årsaker til dette vedtaket ligger på bordet ennå.
Kanskje har jeg gått min siste fottur inn fra Byen, innover slepa, forbi Nottaren og ned i Geitvassdalen – og tilbake. Fulladet av energi på fantastiske naturopplevelser. For jeg er en større trussel for villreinen enn skytteltrafikken til Bjornesfjorden og motorbåtene på vannene i Geitvassdalen.
Det mener tydeligvis Øvre Numedal Fjellstyre, for det har de enstemmig bestemt.
Hvor er logikken?
06.03.18
Liv Landmark
