Demningen i Hunderfossen
For snart et år siden var jeg med på stangfiske etter vinterstøinger i Gudbrandsdalslågen – store ørreter som bor i Mjøsa og gyter i Lågen. Fiskene vi jaktet på hadde svømt gjennom fisketrappa i Hunderfossen på vei til gyteområder oppstrøms kraftverket høsten før.
Hver vinter står hundrevis av utgytt Hunderørret igjen i elva heller enn å begi seg ned mot Mjøsa. Vi skulle fange 50 og operere inn radiosendere i buken på dem, før de ble sluppet tilbake. Avanserte lyttebøyer ble installert i bassenget foran kraftverksdemningen og videre nedstrøms. Ved å analysere dataene som ble fanget opp av disse, ville man forhåpentligvis finne ut mer om hvilke vandringsveier de tok forbi kraftverket og hvor mange som gikk i turbinbene. Også smolt – ørretunger som var klare til å vandre ut i Mjøsa etter 3-4 år i elva – var med i forsøket.
Sverre Lien med den første vinterstøingen som ble fanget for å få operert inn en sender i buken.
De endelige konklusjonene er ikke trukket, men fra Jon Museth i NINA har vi fått følgende oppsummering:
Generelt ga forsøket gode data på adferden både til smolt og vinterstøinginger foran demning og turbininntak.
Smolt:
- En stor andel gikk gjennom turbinene, men andelen i de fire ulike gruppene varierte noe (38 – 78 %), sannsynligvis pga. forskjeller i vannføring.
- Mange gikk dypt (> 10 m) og raskt igjennom magasinet. Stor variasjon i adferd foran dam/turbininntak
Støing:
- En stor relativt stor andel av støingene slapp seg over demningen (75 %) og gikk ikke gjennom turbinene.
- Støingene «virret» mer rundt i magasinet enn smolten og mange snudde ved turbininntaket. Også disse brukte hele vannvolumet og dykket ned til > 10 m i perioder. Noen hadde raske dykk mens andre holdt seg i dypet i lengre perioder. Mange støinger ventet til flommen kom og fikk deretter relativt raskt over demningen.
Foreløpige konklusjoner:
- Smolt går i stor grad i turbin selv med damluker åpne
- Støing unngår i stor grad turbinene (men det er viktig å merke seg at det i 2017 var mye vann og relativt lange perioder med rikelig med vann i flomlukene, dvs. andelen støinger som gikk i turbinene var lavere i 2017 enn tidligere undersøkelser av Kraabøl m.fl.)
- Både smolt og støing går både djupt og grunt: Det er derfor lite som tyder på at ledeanordninger i vannoverflate vil ha noen særlig effekt
- Rutevalg vanskelig å forutse – komplekst bilde
Materialet analyseres fortsatt i regi av SAFEPASS og vi kommer tilbake til den endelige rapporten
