Det har vært en eventyrlig høst for noen av Randselvas ivrigste fiskere. Det er år og dag siden så mange og flotte fisker gikk på fluene og havnet i hovmaskene før de ble satt tilbake i elva. De største veide mer enn åtte kilo.
Høstfisket i Randselva er tunet inn på gyteørreter fra Tyrifjorden. Både i fjorden og i elva er det en positiv tendens, men undersøkelsene i forrige uke viste at det er langt igjen før et av Norges viktigste storørrethabitater kan friskmeldes.
Randelva, som renner fra Randsfjorden og ned i tyrifjordne var i flere tiår livsnerven for industribedriftene i Jevnaker / Hønefoss – området. På slutten av 1800-tallet ble det ene tresliperiet etter det andre etablert. Kraftverksdammene dukket også opp for å temme vannmassene og drive kraftturbiner. Det nederste kraftverket sto ferdig i 1957. Dammen som da ble etablert, omgjorde det Ringerike Sportsfiskere kaller selveste brudesuiten til Tyrifjordørretene, til en gjeddedam som trolig er full av sedimenter fra oppstrøms industri.
Tirsdag 2. oktober var jeg med el-båten til NINA for å sjekke ungfiskbestanden nedstrøms Viuldemningen. Forskerteamet og båten var hyret inn av Ringerike Sportsfiskere. Det er gjort mange undersøkelser i elva tidligere, men med kraftbransjen som premissleverandør og oppdragsgiver, er verken resultatene eller konklusjonene sett fra storørretens ståsted.
NINAs el-båter lammer all fisk som befinner seg under og rundt elektrodene når strømmen er koplet på
Jeg prøvde flere ganger å overtale forskningssjef og båtfører Jon Muset til å legge kursen midt i dyprenna i ny og ne. Men med unntak av en liten manøvreringsvisitt på dypet var det grundtområdene som ble undersøkt.
Stor ørret er ekstremt sensitiv for el-fiske. Et sveip ut i dyprenna 100 meter nedenfor demningen avslørte flere store før strømkretsen ble koplet av.
Onsdagen ble det kjørt el-båt på ny, og det ble tatt flere titalls bunnsubstratprøver. Disse vil trolig gi svar på hvorfor det ikke er mangel på sommergamle ørretunger, samtidig som det er svært få to og treåringer.
Dew eldre ørretungene, som fortsatt bor på elva før de svømmer nedstrøms og ut i Tyrifjorden, har behov for skjul og gjemmesteder som ikke finnes i store deler av den homogene elvebunnen – et substrat som i årenes løp sakte men sikkert er blitt klogget igjen av finpartikler og sandkorn.
I regulerte elver blir naturens egen ryddesjau dempet. Flomvannet blir kontrollert med det til følge at småpartikler ikke skylles ut og vekk, men legger seg på bunnen og etterhvert innimellom hver eneste stein. Dette har gitt seg ekstreme utslag i Randselva. Finkornet avfall fra tresliperiene kunne legge seg som et teppe over gytegrunner og kulper uten å bli rufset skillet opp i.
I neste omgang skal bunnforholdene i selve Viuldammen sjekkes. Noe som virkelig vil styrke den truete storørretstammen i Randselva og Tyrifjorden er å fjerne denne værstingen (sett med storørretøyne) av landets kraftverksdammer.
Lars og Lars Blogg TV har vært med på stangfisket før fredningen 20. september og undersøkelsene i forrige uke. Dette blir det TV av, og de nærmeste ukene blir det tre episoder storørret-TV fra Randselva.
LN
