I humøse skogsbekker vil pH-verdier mellom 4,8 og 5,4 gjennom vårflommen drepe ørretunger. De siste 20 årenes helikopterkalking av vann og tjern på Østlandet har ikke forhindret dette.
Overvåkingsstasjonen i Sandvannsbekken vinteren 2018
Minst 800 mill er brukt på kalking av innlandsvassdragene på Sør og Østlandet siden den nasjonale kalkingsplanen ble iverksatt på begynnelsen av 1990-tallet. Et av de viktigste målene har vært å legge vannkjemiske forhold til rette for reproduksjon av fisk og ivaretakelse av / reetablere opphavelig biologisk mangfold. I 2013 ble ca 2500 lokaliteter kalket gjennom lokale kalkingsprosjekter.
Rapporten vi la ut i forrige uke fortalte hvordan helikopterkalking av vannene på Romeriksåsen ikke fanger opp sursjokkene i gytebekkene under snøsmeltingen om våren. En undersøkelse gjennomført i Degernesfjella i Østfold i 2018 setter søkelyset på det samme problemet.
Etter oppdrag fra Vannområde Glomma sør for Øyeren har NIBIO gjennomført automatisk overvåking av vannkvaliteten i Sandvannsbekken i Degernesfjella i Rakkestad. Målingene har blitt gjennomført i perioden april 2017 til mai 2018. I løpet av måleperioden ble det tatt ut og analysert fire vannprøver.
Bakgrunnen for at undersøkelsen ble gjennomført var manglende ørretbestand i bekken, til tross for gode fysiske forhold for gyting og oppvekst av ungfisk.
Undersøkelsen har avklart at bekken tidvis har lav pH med forhøyede konsentrasjoner av giftig labilt aluminium. Under siste del av snøsmeltingen i april 2018 viste de automatiske målingene pH rundt 5,1 i en lengre periode. Mest sannsynlig var pH rundt 5 under store deler av snøsmeltingen. Flere avrenningsepisoder høsten 2017 ga surstøt med målt pH ned mot 5,3.
Undersøkelsen dokumenterer at lav pH og høy LAl mest sannsynlig er årsakene til at Sandvannsbekken ikke fungerer som gytebekk for lokal ørret. En bunndyrundersøkelse gjennomført våren 2018 viste kun forekomst av forsuringstolerante arter. Skal bekken produsere og gi levelige vilkår for ørret må den kalkes.
