Augustnummeret av Aftenposten Innsikt har viet 10 sider om skjebnetiden til de unike storørretene i Bandak.
– Jeg tror ikke jeg har vært borti en mer betent sak i min tid som oppdragsforsker. Dette sier forskningssjef Jon Museth i NINA til journalist Laila Borge, som er kvinnen bak Innsiktoppslaget.
Saken Museth henviser til er den pågående revisjonen av konsesjonsvilkårene Statkraft fikk i forbindelse med utbyggingen av Tokke-Vinje vassdraget for mer enn 60 år siden. Reguleringen inkluderer åtte kraftverk, 16 reguleringsmagasin og 24 elver med redusert vannføring. Det produseres årlig 4,4 TWh strøm, tilsvarende forbruket til 200 000 husstander.
Tokkeåi er den nederste elva i det regulerte vassdraget, og det er her de store Bandakfiskene gyter og lever sine første år. Før utbyggingen hadde elva en vannføring på nivå med Driva, Gaula og Orkla. I dag er den på ca 20 prosent av det opprinnelige ved innløpet til Bandak.
De tørrlagte storsteinete delene av Tokkeåi dannet grunnlaget for den storvokste ørretstammen i Bandak. I revisjonsprossesen har Statkraft prøvd å holde tilbake studier og diskusjoner om strekningens betydning for å redde og styrke storørretstammen som er i ferd med å forsvinne. (Bildet er fra juni 2016)
Gytefisktellinger foretatt med drone høsten 2018, avslørte en storørretbestand så liten at Fylkesmannen i Telemark og Vestfold har slått alarm. I et brev sendt Statkraft 21. juni d.å. sies det:
«Storørreten i Bandak og Tokkeåi er på et historisk lavt nivå, og bestanden er avhengig av strenge forvaltningsgrep for å overleve. Fylkesmannen i Vestfold og Telemark vurderer derfor med hjemmel i konsesjonsvilkårene å pålegge Statkraft å utrede tiltak i form av en fiskepassasje i Helvetesfossen for å øke gyte- og oppvekstarealet for storørretbestanden og undersøkelser for å følge utviklingen av bestanden.»
Statkraft fikk tre uker på seg til å komme med en tilbakemelding på pålegget om utredning av fiskepassasje. Etter anmodning om utsettelse, har kraftgiganten fått fristen skjøvet til 1. september.
Storørretene i Bandak er kompakte, butte og usedvanlig feite.
I forbindelse med utbyggingen på begynnelsen av 1960-tallet senket Statkraft vannspeilet i Helveteshylen flere meter. Hylen ligger 4,8 km oppstrøms munningen, og sakens kjerne er om senkingen gjorde det umulig for storørreten å ta seg opp til sine tidligere gyteområder.
Statkraft hevder hardnakket at elveløpet oppstrøms hylen alltid har vært betydningsløse for storørreten, at elva var for stri og storsteinete for ørreten til at den kunne egne seg som gytehabitatat. Dermed kan ikke de stilles ansvarlige for den katastrofale nedgangen i storfiskbestanden de siste 20 årene.
Fra artikkelen i augustnummeret av Aftenposten Innsikt
I løpet året kommer NVE med sin innstilling til nye konsesjonsvilkår. I sluttfasen av den ti år lange utredningsprosessen ble det tydelig at Statkraft sin ansvarsfraskrivelse er tuftet på økonomiske og ikke biologiske hensyn. Fiskepassasje i Helveteshylen og minstevannføring i Tokkeåis gamle elveløpe, vil bety mindre vann i kraftverket og påføre Statkraft et betydelig produksjonstap.
Statskraft får ikke passet påskrevet direkte av journalist Laila Borge, men artikkelen hennes levner liten tvil om hvem som er David og hvem som er Goliat i denne konflikten. Hun går grundig til verks, og for alle som er opptatt av storørretens skjebne her til lands, er den et must.
