Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) er nettopp kommet med en rapport om miljøstatusen i to av Oslovassdragene – Hovinbekken og Mærradalsbekken. Rapporten er en del av et overvåkingsprosjekt som Vannområde Oslo / Oslo kommune startet i 2017.
Du er ikke alene hvis du tror det er farlig å spise ørreter fra bekker og elver, som til tide kan se så møkkete ut at du ikke engang ville latt hunden din ta seg en slurk.
Bekkerøye fra Hovinbekken
Rapporten fra NIVA baserer seg på feltarbeid utført i fjor sommer. Det ble tatt vannprøver og fanget flere titalls ørreter og bekkerøye som alle er blitt grundig analysert. Det fantes selvsagt miljøgifter i fisken, men de fleste av dem var å finne i fiskenes indre organer. I lever og galle var det høye konsentrasjoner av sink og kobber, og i magesekk og tarm var det biter med mikroplast i form av svarte små kuler.
Når det plaskregner, eller når veinettet spyles rent etter vinteren, renner mye av vannet ned i Oslos vannveier uten noen form for rensing. Veitrafikken er en av de to største forurensingskildene. Den andre er overløp fra kloakksystemet. Dette kan gjøre bekkene visuelt skitne, men er ikke giftig for fisken med mindre det er snakk om store mengder.
Ørret fra Alna
Hva så med fiskekjøttet? Er det også preget av miljøgifter fra kloakk, utslipp og veiavrenning? Svaret er nei. Riktignok fantes kvikksølv, men verdiene var ikke høyere enn det man finner i fisken eksempelvis på Hardangervidda eller i Femundsmarka, og de godt under Mattilsynets grenser for hva de anser som forsvarlig mht til konsum.
Det siste året har jeg fanget og spist ørret fra de fleste av de 10 bekkene og elvene i hovedstaden. Fiskeopplevelsen har definitivt vært større enn smaksopplevelsen. Med ett unntak hadde fiskene en underfundig bismak av noe som minnet om en blanding av svovel og diesel. Graden av bismakens dominans varierte, men ingen av måltidene basert på selvfanget Oslofisk var noen gourmetopplevelse.
Du kan lese hele rapporten her:
