”Advarsel til menneskeheten: En halv million insektsarter kan dø ut.»
«Verden står midt i en insektkrise. Følgene kan bli katastrofale advarer forskere.”
”Insektene forsvinner – fiskebestander i fritt fall».
Sitatene er hentet fra to av vinterens oppslag i bladet Jakt og Fiske. Krigstyper, sensasjonsjournalistikk og overdramatisering er blitt vanlig langt utenfor tabloidverden. Men dette alene forklarer ikke de dystropiske oppslagene i medlemsbladet til NJFF.
Står det så ille til med døgnfluene våre som dommedagsoppslagene påstår?
Hver høst svømmer tusenvis av lågåsild fra Mjøsa opp i Lågen for å gyte. Høsten 2019 var det knapt ei lågåsild å se. De få karene som fortsatt svinger hoven på tradisjonelt vis langs breddene, meldte om svart hav, noe som ikke har skjedd i manns minne. Men lågåsilda var ikke alene i sitt fravær (eller endring av tradisjonelt mønster). Sensommer og høst klekker millioner av en spesiel flue i Gjendeoset. Gjendeflua er et insekt i knottfamilien (Simuliidae), og har fått sitt norske navn som følge av de enorme forekomstene ved Gjendeosen. Omfanget av klekkingene har alltid variert, men i fjor var den totalt fraværende. Det finnes verken nedtegnelser eller erindring om at noe liknende har skjedd før. Fra utlandet kom det også dårlig nytt. Ifølge tidsskriftet til National Academy of Science er de store døgnfluesvermene i øvre deler av Missisippi og Western Lake Erie Basin halvert de siste årene.
Resultatene av verdens grundigste insektstudie i ferskvann ble offentliggjort i en rapport fra en gruppe tyske forskere ved det naturhistoriske museet i Frankfurt i januar. Disse avdekket et dramatisk fall i antall arter og individer. I 42 år hadde en elv som renner gjennom et naturreservat midt i Tyskland, blitt nitidig overvåket. I løpet av perioden hadde mengden døgnfluer, steinfluer og vårfluer gått tilbake med over 80%. Resultatene fra undersøkelsen raskt generalisert,og de ble brukt som grunnlag for dramatiske oppslag i media over hele verden.
”Massedød av insekter i vann vil ramme ørretfisket”. NJFF var tidlig ute, men 24. mars hadde også Aftenposten en artikkel basert på tyskernes observasjoner. Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima uttalte at » … Det er grunn til å tro at situasjonen er like ille i Norge som i Tyskland.” ”Flere elver er rammet og fritidsfisket vil rammes”, var kommentaren journalist Ola Mathismoen hentet inn fra NJFF. Gjentatte bekymringsmeldinger fra fiskere og flere observasjoner fra medlemmene kunne bekrefte at insektslivet i norske vann og elver også er i dramatisk tilbakegang.
Døgnfluer responderer raskt på forandringer. Sammen med vårfluer og steinfluer er de gode indikatorer på endringer i vannkvalitet. Men finnes det vitenskapelig belegg for å overføre resultatene fra en elv i Tyskland til en generell beskrivelse av tilstanden i norske vassdrag?
Mange erfarne fluefiskere melder om dårligere døgnflueklekkinger nå i forhold til tidligere. Reflekterer det virkeligheten, eller er det en påstand preget av nostalgiske tanker om i de diffuse gamle dager og fluefiskeres evne til å huske det gode og fortrenge det triste og dårlige?
Det geografiske omfanget av en studie har betydning for dens allmene gyldighet. Er lokalitetene mange nok og det finnes flere felles påvirkningsfaktorer, kan resultater fra forskning i utenlandske vassdrag også si noe om eksempelvis norske forhold. Hva angår den tyske studien er det lite å si på grundigheten, men den er gjort i kun en elv!
Mer omfattende undersøkelser konkluderer annerledes. I 2017 kom resultatene fra et europeisk samarbeidsprosjekt (IPC Waters) som har pågått siden 1982. Fram til 2015 ble det systematisk samlet inn data fra 1,8 millioner bunndyrindivider fra 55 elver og 34 innsjøer i Tsjekkia, Tyskland, Storbritannia, Latvia, Sverige og Norge. Prosjektet ”Biodiversity of macro-invertebrates in acid-sensitive waters: Trends and relations to water chemistry and climate”så på vannkjemien og vanninsektenes vilkår og antall i vassdrag som var preget av sur nedbør. Man så også på effekten av en stigning i vanntemperatur og økt utfelling av partikler. Prosjektet, som ble ledet av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), kom fram til en helt annen virkelighet enn den tyskerne observerte. I sluttrapporten sies det (den finnes bare på engelsk):
”Most sites show an increasing number of species towards the present. This can be attributed to a decrease in acidification, while temperature has a secondary influence on diversity. We expect that the biodiversity will continue to increase in the future as acid deposition decreases.”
Artroplea Congener, en art som har økt i antall på Østlandet de siste årene
Artsmangfoldet hadde økt i 90% av innsjøene og i 95 % av elvene som var med. Opprensing og nedlegging av forurensende industri i mellom-europa har medført at det på alle lokaliteter ble observert mindre sulfatkonsentrasjon med årene. Dette har hatt en større påvirkning i positiv retning i forhold til de negative effektene av en viss økning i vanntemperatur.
Den tyske studien, som kunne tolkes som et katastrofevarsel, fikk all verdens oppmerksomhet. Den mer omfattende og aktuelle rapporten fra ICP Waters har meg bekjent ikke vært nevnt i norsk media med et ord.
https://pdfs.semanticscholar.org/7cb6/092b0d53ca8c6218ead320d578c6b44ccfaf.pdf
Norske vassdrag ble sterkt påvirket av sur nedbør. Det gjør resultatene fra det europeiske fellesprosjektet interessant for oss. Norske vassdrag er allikevel i en særstilling. De er i større grad påvirket av vannkraftutbygging, noe som i seg selv har en negativ effekt på alle akvatiske insekter. Norske kraftfantaster har skapt en ide om at norsk vannkraft vil være av stor betydning for bruk av renere kraft også i Europa. For å maksimere produksjonen, blir effektkjøring mer og mer utbredt. I framtiden vil vannstanden i de regulerte elvene vil gå opp og ned som en jojo flere ganger i døgnet. Er det noe som virkelig har negative konsekvenser for døgnfluer og andre insekter, er det grådigheten på maksimal vannkraftproduksjon.
I Norge er det ikke foretatt noen langtidsstudier som kan måle seg med den tyske, og det mest positive er at den kan bidra til å framskynde langsiktige faste monitoreringsprogrammer i vann og elver også her hjemme. Før de kommer på plass, får vi fluefiskere ta med oss feltbok og blyant på tur og notere flittig hva vi ser og hører. Kan hende noen av notatene våre en dag kan få en betydning.
LN
