JEVNAKER ALLMENNING ANMELDT ETTER HOGST I NORDMARKA

Kalvedalsbekken er den viktigste gytebekken for ørreten i Gjerdingen. I oktober kan fisken ta seg fra munningen i Gjerdingskalven og helt opp til Spinnemyra (1) for å videreføre genene sine. Gyteperioden strekker seg over tre til fire uker, avhengig av vannføring og vanntemperatur. I år gikk de første fiskene på bekken i begynnelsen av oktober. Samtidig startet hogsten langs bekkens øvre løp (2). Hogsten har dels omfattet randsoner til bekken og dels medført omfattende nedslamming nedstrøms hogstområdet – midt i gytetiden for ørret.

Fra en

I vannressurslovens § 11 heter det:«Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. (….)  Grunneieren, tiltakshavere og berørte fagmyndigheter, kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. Bredden kan også fastsettes i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven. Vassdragsmyndigheten kan i særlige tilfelle frita for kravet i første ledd.»

I bærekraftforskriften etter skogbruksloven § 3 heter det: «Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sjå til at det blir teke nødvendige omsyn til biologisk mangfald, friluftsliv, landskap og kulturverdiar i samsvar med føresegnene i skogbrukslova. Skogeigar skal sjå til at også dei som gjer arbeid i skogen tek slike omsyn.»

I anmeldelsen fra Naturvernforbundet heter det bl.a.: «Hogsten har medført fjerning av kantvegetasjonen på begge sider av vassdraget over en strekning på snaut 300 meter, i strid vrl § 11. Fylkesmannen har myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelsene i vannressurslovens §11, men det er i dette tilfellet ikke søkt vassdragsmyndighetene om å hogge i kantsona langs bekken. Vrl § 11 er en «skal»-bestemmelse som ikke gir grunn for noen skjønnsmessige unntak. Godkjenning av hogst av kantsonen kan ikke skje etter markaforskriften etter skogbruksloven, men må godkjennes som dispensasjon eller planbestemmelse av Fylkesmannen.

I tillegg til vannressursloven er det også etter skogbrukslovgivningen og skogbrukets egne sertifiseringsregler pålegg om gjensetting av økologisk funksjonelle kantsoner. I bærekraft­forskriftens § 5 heter det: «Ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin økologiske funksjon takast vare på.» (6. punktum) Kantsoner er viktig for næringstilgangen for organismer i vassdraget, de gir skygge mot direkte solinnstråling, og de fungerer som et filter for avrenning fra omgivelsene. Ved hogst og terrengskader etter hogst kan det frigjøres tungmetaller og aluminium som, hvis det kommer ut i vassdraget, kan være til skade for livet der. Den økologiske funksjonen forutsetter gjensetting av et omfattende vegetasjonsbelte.

Tiltaket er omsøkt og godkjent etter markaforskriften etter skogbrukslova, men er ikke omsøkt etter vannressursloven. I kommunens godkjenning framgår det at det aktuelle bestandet er registrert som nøkkelbiotop, områder skogbruket på eget initiativ unntar fra hogst. I dette tilfellet var området «frigitt» for hogst av næringen.

Det blir i godkjenningen informert om at bekken som går gjennom bestandet munner ut i Gjerdingen. Skogen hadde ifølge kommunen varierende alder. Forstlig sett ble den ansett som usunn, med en del liggende og stående døde trær. En slik skogtilstand er nettopp kjennetegnet på skoger med stor verdi for biologisk mangfold.

Godkjenning etter skogbrukslovgivningen kan ikke erstatte kravet om tillatelse etter vannressursloven og legitimerer ikke brudd på bærekraftforskriften. Lovverkets krav og intensjon om å ivareta kantsonenes økologiske funksjoner er ikke ivaretatt.

Hogsten i Kalvedalen er brudd på både vannressursloven § 11 og bærekraftforskriftens § 5, 6. punktum. NOA krever at forholdet etterforskes og at det gis en reaksjon på lovbruddet.»