Den 15,5 kilo tunge ørreten, som henger utstoppet i resepsjonen på hotellet i Dalen, er blant de største som er tatt i Norge i moderne tid.
Mer kunnskap, regulering av fisket og motvirke skader fra vannkraftbygging er blant tiltakene Miljødirektoratet foreslår for å berge storørreten.
Klima- og miljødepartementet ga for et par år siden Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et forslag til strategi for bevaring og utvikling av storørretbestandene her til lands. Det ble oppnevnt et arbeidsutvalg med deltagere fra offentlig forvaltning, forskning, rettighetshavere og brukergrupper. Utvalget leverte rapporten sin i høst. Med basis i denne har Miljødirektoratet oversendt sin vurdering og forslag til strategi til departementet.
Bandakørret på 9 kilo. 20/6 1972 (foto: privat)
Etablering av nasjonale storørretvassdrag etter modell fra de nasjonale laksevassdragene, er et tiltakene Direktoratet foreslår. Vel og bra, men mer interessant er de mer konkrete forslagene til tiltak:
I dag er det mer eller mindre fritt fiske på flere av de gjenværende storørretstammene. Hvor stor andel av bestandene som tas fra avanserte trollingbåter på eksempelvis Mjøsa, er det ingen som vet, men at den er betydelig er det liten tvil om. Mange mener bestanden tåler trykket fra karer som enten hater eller ikke har sans for catch & realease. Dagens ordning uten verken fiskekort eller pålagt fangstregistrering bør man uansett kunne enes om å endre slik Direktoratet foreslår i de to første punktene i tiltaksplanen:
- Tilpasse eksisterende og etablere nye fiskeforskrifter for å sikre bevaring og forsvarlig beskatning av storørret
- Stimulere til lokal organisering av rettighetshavere og utarbeidelse av driftsplaner, der rapportering av fangst- og fangstinnsats inngår.
Veibygging og annen arealutvidelse på bekostning av oppvekstområder og gyteplasser for storørreten har i stor grad bidratt til nedgangen bestandene. Tiltaket om å:
- Gi føringer for vedtak etter plan- og bygningsloven som ivaretar hensynet til bestandene
er derfor vel og bra.
Men hva med flomforebyggende tiltak, som trolig raserer mye mer enn både veibygging og nye boligområder? For å være «på den sikre siden» og «føre var» har i dag NVE nærmest fritt spillerom til å kunne grave og kanalisere der de finner det for godt i flomsikringens tjeneste.
To andre tiltak som foreslås:
- Stimulere til at tiltak meldes inn i vannforvaltningsplanene for å bedre mulighetene for finansiering av tiltak til beste for storørret
- Prioritere vassdrag med storørretbestander som er påvirket av vannkraftregulering for oppfølging av naturforvaltningsvilkår og revisjoner av vannkraftkonsesjoner
En av de viktigste vannkraftrevisjonene sett fra et storørretperspektiv er den forestående Tokke-Vinje revisjonen. Det er mer enn 10 år siden arbeidet med denne revisjonen startet. NVE har ennå ikke kommet med innstillingen sin, selv om de har bedyret gang på gang at den er like om hjørnet. Utfallet av denne revisjonen blir selve lakmustesten på om Departementet mener alvor i sin uttalte målsetting om å ta vare på de få gjenværende storørretstammene. De gigantiske Bandakørretene bruker Tokkeåi som gyteelv. Statkraft har kjempet med nebb og klør for å hindre at de blir pålagt mer vann og stabil vannføring, forutsetningen for å styrke den truete stammen.
En historisk gigant fra Mjøsa
Miljødirektoratets «Forslaget til strategi for bevaring og utvikling av bestandene av storørret» i sin helhet kan du lese her: STRATEGI FOR BEVARING AV STORØRRETEN
Hva er storørret?
Anette og Kai med maifanga bandakaure (foto: privat)
Det er vanskelig å lage en presis definisjon av storørret som prøver å etablere et definitivt og udiskutabelt skille mellom storørretbestander og andre typer ørretbestander. Arbeidsutvalgets definisjon av storørret er som følger:
- En spesiell økologisk form for ørret som relativt tidlig i livet begynner å spise byttefisk og derfor vokser seg mye større enn det som er vanlig for ørret i Norge.
- De største individene kan veie opp mot 20 kg.
- Storørreten har en kompleks livshistorie og ulike krav til miljøet gjennom livet gjør at slike bestander er relativt sjeldne.
- En kunnskapsoppdatering fra 2018 konkluderte med at utviklingen for storørretbestandene har vært negativ de siste 25 årene i nærmere halvparten av de vurderte lokalitetene.
Kandidater til nasjonale storørretvassdrag:
