Fullt hus på Oslofjordkvelden i Reviret tirsdag. Kollapsen i torskebestandene og generelt dårligere fiske interesserer og bekymrer.
Sondre Breian fortalte bl a om NJFF sitt arbeid for utbedring av gytebekker for sjøørreten.
Med unntak av de indre delene av fjorden tegnet Mats Walday, seniorforsker på seksjon for marin biologi hos NIVA, tegnet et dystert bilde av utviklingen.
Økt tilførsel av fosfor og nitrogen, økende partikkelforurensing og varmere vann bidrar til at sukkertareskogen mange steder med rødalger, ofte dekket med trådalger.
Tilstanden til ålegressengene er forverret på 66 av NIVA`s 100 målestasjoner. Fremmede arter som stillehavsøsters og japansk drivtang, sprer seg raskt og fortrenger tare og ålegresskoger.
Det er fortsatt mye blåskjell, men de stagnerer i vekst og forblir ofte små. Flommer og økt avrenning har gitt kraftig økning i konsentrasjonen av partikler og organisk stoff, og generelt er vannet blitt mørkere.
Nedslagsfeltet til Oslofjorden er stort
Økt nitrogentilførsel kommer hovedsakelig fra utmark (39 %). Jordbruket står for 35%, 23 % fra befolkningen og 3 % fra industri.
Fjordens generelle helse påvirker fiskebestandene, men Even Moland fra Havforskningsinstituttet var tydelig på at overfiske er hovedårsaken til kollapsen i de stasjonære fiskebestandene rundt årtusenskiftet. På begynnelsen av 1900-tallet starten det industrielle fisket i fjorden. Det ble mer effektivt i takt med den generelle tekniske utviklingen i samfunnet.
I dag er det ca 70 reketrålere som fisker med bunntrål i Oslofjorden fra Østfold til Agder.
Rekefelt for tråling i Ytre Oslofjord
Et par slides fra Moland sitt foredrag:
Moland sitt hovedbudskap er at det trengs modige, storskala forvaltningseksperimenter for å generere ny kunnskap om potensialet for gjenoppbygging av lokale fiskebestander og deres funksjon i økosystemet.
Han tenker langt større enn regjeringens forslag om 10 millioner kroner over statsbudsjettet til «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv.»
Mer om temaet kommer
