I Norsk Veterinærtidskrift nr 3 / 22 tar seks veterinærer et oppgjør med holdninger til død og lidelse, som gradvis har blitt akseptable og «normale» i oppdrettsbransjen. De seks har til sammen 164 års erfaring innen fiskehelse og patologi og skriver artikkelen med overskriften «God dyrevelferd er god menneskevelferd» fordi «vi som mennesker, veterinærer og profesjonelle patologer misliker det vi hver dag finner i undersøkelsesmaterialet fra oppdrettsnæringen. Hvor mye den enkelte påvirkes av slike funn varierer naturligvis mye. For noen av oss er det en betydelig psykisk påkjenning.»
Den årlige fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet, sist offentliggjort 8. mars d.å., gir et dystert bilde av fiskevelferden i mange norske oppdrettsanlegg. «Flere laks enn noen gang dør en for tidlig død i norsk oppdrett og situasjonen preges av en rekke ulike sykdommer og lusebehandlinger som er en stor belastning for oppdrettsfisken.»
Det er ikke første gang det biomedisinske forskningsinstituttet og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr, innleder sin rapport om tilstanden i norske oppdrettsmerder med dystre beskrivelser. Det begynner nærmeste å bli en vane. Allikevel skjer det lite og ingenting. Istedenfor å tenne varsellampene, aksepterer myndighetene oppdrettsnæringens uttalelser om at de tar situasjonen på alvor og jobber med saken. Heller enn å bremse en utvikling hvor fiskevelferden ofres på den økte profittens alter, fokuserer regnering og partiledere på den kommende femdoblingen av norsk sjømattprodukjson i de kommende tiårene – og det uten at grunnleggende fiskehelse / økologiske problemer er i nærheten av å bli løst.
«Vi innser at det er en lang vei å gå når næringen underslår sine problemer med dødelighet og dårlig velferd som en «biologisk episode», «svinn» og «affisert biomasse». Når slike begreper brukes konsekvent om dyr, fører det til en fremmedgjøring overfor artene det er snakk om, så vel som en distansering fra vår egen rolle som veterinær. Vi skulle ønske at flere innså at begreper som «normalt svinn» reduserer både fiskens velferd og den etiske velferden til de menneskene som jobber med fisken.»
«Forfatterne av dette innlegget støttes av mange kolleger med samme faglige grunnlag som oss, men som av ulike årsaker finner det sikrest å være anonyme støttespillere. Kritisk refleksjon rundt oppdrettsnæringen kan medføre negative konsekvenser for arbeidssituasjonen og fremtidig karriere.»
Ære være dem som velger og tør å stå fram, heller enn å fortsette livet i et tilsynelatende uløselig etisk dilemma. Artikkelen er sterk kost, og dens personlige vinkling gjør den skarpere og mer gripende enn tidligere varsler og uttalelser fra veterinærer som har fulgt bransjen siden starten.
Les artikkelen her:
God dyrevelferd er god menneskevelferd-kopi
(Foto: Veterinærinstituttet)
