Slik ser det ut etter hogsten langs en av de mest brukte gytestrekningene til ørreten i Svea.
De to siste årene er det utført hogst for flere grunneiere i et stort skogområde vest for Svea nordvest i Nordmarka. Hogsten er utført av Nortømmer as og var forhåndsgodkjent av Landbrukskontoret for Hadeland og Nittedal. Det har vært mange reaksjoner blant tur og skifolk i området. Det er både forståelig og på sine plass, for her er det valset rundt med gigantiske skogsmaskiner med en ting for øye – effektivitet!
Senhøstes i år oppdaget jeg hvordan også vannveier og gytebekker i hogstområdet er berørt på en måte som neppe er i tråd med lovens bestemmelse om ivaretakelse av kantsoner. i en presisering fra Statsforvalteren i januar i år heter det:
«Kantsoner langs vassdrag er viktige og trenger beskyttelse. Ved hogst må det settes igjen nok trær til at kantsonens økologiske funksjon ivaretas. Hvis grunneier av ulike grunner ser behov for å fjerne kantsonen, sier vannressursloven at det må innhentes dispensasjon fra Statsforvalteren før hogsten kan gjennomføres. Ved reetablering må det legges til rette for en naturlig kantvegetasjon.»
Svea og Karlstjerna er kalksjøer vurdert av NIVA som en sjelden og verdifull naturtype. Vannene har store bestander av en eller flere truete vegetasjonstyper og rødlistearter, bl a kransalgene Chara aspera, Chara contraria, Chara rudis og Chara strigosa. I NIVA- rapport L.NR. 6298 ( fra 2012 er de definert som svært viktige lokaliteter med verdi ADet biologiske mangfoldet i sjøene skal bli ivaretatt gjennom Naturmangfoldloven. Svea er et produktivt og godt fiskevann med en sjelden stor og potent selvreproduserende ørretbestand.
Lauvbekken (1) renner fra Nedre Karlstjern og inn i Svea fra vest. Sidebekken (2) som renner inn i Lauvbekken nordfra, har årssikker vannføring fra åsen vest for hyttene i Brattlia (3) og fra myrområdet på nordsiden av Vollaveien øst for Brattliveien (4). Lauvbekken er den viktigste gyte og oppvekstbekken til ørretene i Svea. De mest brukte gyteområdene er like sør for Svesvollen og i sidebekken nedstrøms Vollavegen. Ved stor vannføring benyttes også sidebekken oppstrøms Vollavegen til gyting. Hver høst i årene før den siste hogsten har jeg observert gytefisk fra Svea helt oppe ved hyttebebyggelsen ved Brattlia. I år var gytefisken så godt som fraværende i hele den berørte strekningen.
Stor(e) skogsmaskin(er) har kjørt og etablert en transportåre tett langs sidebekkens østside nedstrøms Vollavegen
Langs sidebekkgrenen i åsen vest for hyttefeltet i Brattlia (3) er det er ikke satt igjen noen form for kantsone langs bekken. Fra Vollavegen og ca 300 meter nedstrøms finnes heller ingen kantvegetasjon etter hogsten.
Bekken er krysset med skogsmaskin(er) uten at det er anlagt klopp eller midlertidig bro
Myrområdet (4) øst for Brattlia er brukt som oppsamlingsplass for tømmer, og det er kjørt med maskin på kryss og tvers over det hele. Myrområdets små vannveier, som danner den ene grenen av sidebekken, er smadret. Dette har ført til at store deler av myra i dag står under vann og er preget av unaturlig store sumpområder uten naturlig drenering.
Fra myrområdets østre del
Langs bekken mellom Øvre og Nedre Karlstjern (6) er det ikke satt igjen kantsone ned mot bredden. Stedvis ligger det store mengder kvist og kvast fra hogsten i bekken.
Også her er det anlagt en transportåre tett langs bekkeløpet
Flyfoto fra 2017 og 2021 viser hvordan Nedre Karlstjern ble påvirket av avrenning fra hogsten:
kilde: Finn.no
VIDEO & RAPPORTER & BAKGRUNNSMATERIALE
FYLKESMANNENS PRESISERING AV REGELVERKET FOR HOGST LANGS VASSDRAG I SKOG
Lars Nilssen
