Alexander Abrahamsen med Tyrifjordørret
NVE har mottatt en melding fra Viul Kraft AS om utbygging av Randselva Kraftverk i Jevnaker, Ringerike og Hole kommuner. Det nye kraftverket skal produsere vannkraft ved å utnytte 71 meter fallhøyde mellom Randsfjorden opp Tyrifjorden. Opp til 100 kubikkmeter i sekundet av dagens Randselv skal ledes inn en 12 kilometer lang tunnel som vil munne ut i Steinsfjorden / Tyrifjorden.
Et manipulert bilde som viser inntaket til den 12 km lange kraftverkstunnelen, som Ringerikskraft vil lede via to francisturbiner og ned til Steinsfjorden.
Randselva er gyte og oppvekstområde til en av Norges få gjenværende storørretstammer. Den unike stammen er fåtallig og sårbar. Gis det konsesjon til det nye kraftverket fjernes en avgjørende faktor for storørretstammens genetiske utvikling gjennom tusener av år.
Kart over isdekt del av Europa under sist istid
Under sist istid var hele Skandinavia dekket av is. Under den tykke iskappen fantes verken fugl eller fisk. Da isen smeltet for ca 10.000 år siden, førte gigantiske flomelver til at havet steg. Det som i dag er Tyrifjorden lå under vann. Da den tunge iskappen forsvant, hevet landet seg, og da temperaturene stabiliserte seg og det meste av isen var bortte, fikk landskapet slik vi kjenner det i dag, sakte men sikkert sin form.
Ørret var blant de første fiskeartene som svømte inn fra havet og oppover de store elvene. DNA-forskning har vist at disse første norske ur-ørretene var født og oppvokst i elver sør i Frankerike. Vi kan se på dem som sjøørrete som dro på langtur for å gyte.
Sjøørreten svømmer vanligvis tilbake til havet etter at den har gjort sitt for å bidra til slektens gang. Men den gangen for mange tusen år siden valgte noen av disse første fiskeinnvandrerne å bruke Tyrifjorden som ”hav”, heller enn å slippe seg ned Drammenselva og ut i sjøen. Det samme skjedde i andre store Østlandsjøer som bl a Randsfjorden, Mjøsa, Sperillen og Krøderen, og denne norske urørreten er opphavet til de fleste av våre få gjenværende storørretstammer.
Storørreten lever sine første år i elva i området der mor og far gravde ned eggene etter gyting. Når den er blitt 3-4 år (ca 25 cm lange) svømmer den ut i fjorden. Her skifter den diett fra insekter til småfisk og kan legge på seg mer enn et kilo allerede den første sommeren. Vekstøkningen fortsetter gjennom hele livet.
Ørret på 5,4 kilo tatt i Tyrifjorden av Alexander Abrahamsen. Likheten med en sjøørret tatt i saltvann er slående
Høsten 1880 ble det tatt to ørreter på 22 og 23 kilo nederst i Gudbrandsdalslågen (en han og en hun) under drivgarnsfiske . Storingene var på vei opp fra Mjøsa for å gyte i Lågen. Dette er de to største ørretene som er registrert fanget i Norge. Den største fra Tyrifjorden er på 19,1 kilo og svømte inn i garnet til Bj Tangen fra Tyristrand like etter krigen. I det Ringerikets Blad beskriver som ”gamle opptegnelser” er det nevnt mang en ørret på 3 bismerpund (18 kilo) både fra Tyrifjorden og Randselva. Norgesrekorden på flue er fra Randselva (Bjørn Smith med en fisk på 10,1), og senest høsten 2021 ble det tatt en storørret på hele 92 cm
Storørreten kan bli eldre enn 20 år og kan gå på elva for å gyte 4 – 5 ganger i løpet av livet. I Tyrifjorden finnes flere det ørretstammer, og det er gjerne hvilken gyteelv som brukes som definerer de ulike stammene.
Det er påfallende hvordan stammen som bruker Randselva som gyteelv, har langt større individer enn de som eksempelvis gyter på utløpet ved Vikersund. Størrelsen til ørreten handler ikke bare om mattilgang. Hvor den gyter og vokser opp har også stor betydning. For å ta seg fram til de beste gyteplassene i en høststor Randselv, må du være stor og sterk. Det samme for å hevde deg i kampem om de beste gyteplassene. Som hos mange andre arter i naturen, kan også ørreten slåss med livet som innsats når den beste partneren skal kapres.
Blir Randselvas voldsomme naturkraft slukt av en tunnel, fjernes et av naturens viktigste seleksjonsverktøy. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne konsekvensen.
Gjennom tusenvis av år har Randselva og Tyrifjorden selektert fram en unik storvokst ørretstamme. Den er blant Norges tre viktigste storørretstammer. Å risikere at denne ofres, er den «grønne prisen» å betale for et kraftverk som utgjør en bitteliten dråpe i vannkrafthavet.
Den 12 kilometer lange tunnelen vil endre karakteren til elva og fjerne en av de to viktigste pilarene for storørretens kommende eksistens.
Per 01.11.2022 var den årlige vannkraftproduksjon i Norge på 136,7 TWh = 136.000 GWh. Randselva Kraftverk vil produsere 217 GWh i året. Dette utgjør 0,0032% av Norges totale vannkraftproduksjon.
NVE vil holde et folkemøte om saken 07.02.2023 klokken 19:00 hos Ringerikskrafts hovedkontor (Hvervenmoveien 33, 3511 Hønefoss).
På NVE sine sider ligger meldingen fra Viul Kraft og mer konkret info om det planlagte kraftverket:
https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=8891&type=V-1
