Mjøsørreten som gyter oppstrøms Hunderfossen i Gudbrandsdalslågen, svømmer opp fisketrappa i demningen og gjennom et videoregistreringskammer. I år var den netto oppgangen av ørreter større enn 45 cm (ca 1 kilo) 1561 individer. Tatt i betraktning at fjorårets oppgang på 1502 fisk var en rekordøkning med hele 40%, er dette formidabelt.
Årets største gikk gjennom trappa 16. august. Den var 108 cm lang, hvilket betyr en vekt godt over 10 kilo:
Andelen settefisk er på vei ned. I år var den ca 22%. I fjor var prosentandelen ca 30 og tidligere år rundt 40% (og vel så det). Økt minstevannføring og større bevissthet på ørretens opp og nedvandring forbi kraftverket fungerer!
De nedvandrende gyteørretene har tre muligheter til å komme seg forbi kraftverket: Gjennom kraftverksturbinene, med flomvann over damkrona, eller gjennom den gamle isluka, som tidligere ble åpnet når is og brask hadde samlet seg i demningen og skulle fjernes.
Turbininntaket til Hunderfossen kraftverk er et 153 kvadratmeter stort hull, en firkant på om lag 12 x 13 meter hvor det hvert sekund slukes inn opptil 320 000 liter vann. Inntakshullet befinner seg nede i demningen, og dragsuget skaper en fristende nedvandringsvei for utgytt ørret. Velges denne, deiser fisken 46 meter loddrett ned før den skovles rundt i turbinpropellene og videre flere kilometer med turbinvannet før den ender opp i Lågen tre kilometer nedstrøms demningen.
Nedvandringsfiskenes andre alternativ er å slippe seg over damkrona på demningen når høst eller vårflommen er så stor at vannet flommer over lukene selv om turbinene går for fullt. Også denne nedvandringsruta kan påføre fiskene skade og dødelighet, men overlevelsesprosenten er trolig større enn for fiskene som havner inne i kraftverket.
De siste årene er det blitt kjørt vann i den gamle isluka i nedvandringstiden. Dette har til en viss grad lokket fisk til å velge denne ruta ned. Renna under isluka er blitt restaurert noe som hindrer at fisken skades når den rutsjer ned til de store kulpene nedenfor demningen, hvorfra den kan komme seg uskadet videre ned i Mjøsa.
En plan for å bygge om kraftverket skal legges fram med det første. Denne er et produkt av nedvandringsproblematikken og imøteses med stor interesse blant alle som er opptatt av storørreten i Mjøsa sin framtid.
