EN UKE IGJEN TIL Å SENDE INN NAVNEFORSLAG PÅ DENNE SPAPNINGEN.
Aboriginerne følger da sitt urin-stinkt og vasser ut til den sikre død for å hjelpe sin venn i nød. Grunnen til at den har spesialisert seg på Aboriginere er selvsagt multifasitert, og her er mine teorier på hvorfor:
Denne overlevelses strategien kan jo virke noe søkt, men når man tenker etter var jo Aboriginerne en av meget få arter i Australia som fisken kunne sette til livs uten å bekymre seg for horn, giftige pigger, harde skall, lange klør eller annen djevelskap. Bare mørt mørt mørt kjøtt, eneste ulempen var at aboreginere ikke frekventerer vann i utrengsmål. Derfor utvikklet denne Abborregineren sitt særpregede åsyn. Når man også legger til det faktum at Australia også huset en kryssning av and, bever og moldvarp så er dette ikke så rart.
I tillegg var Aboriginerne den eneste kjente sivilisasjonen uten gjerder, grenser og eiendomer, et grunnleggende fritt folk som vandret dit de ville, når de ville og som gjorde det de ville. Dette gjorde det mulig for Abborrigineren å lokke til seg et tilstrekkelig antall til å sikre selvopprettholdelsen. Men vår kulturs ankomst og overtakelse har gjort det vanskeligere for Abborrigineren. Når den har fortært landeieren vil ingen lenger bare vandre ut i vannet.
Den har også en nordisk slektning Trynekjyta, den finns i utvalgte vann i østmarka.»
Knut
