Siste frist for innsending av forslag til navn / begrunnelse på fiskeskapningen med menneskeansikt er i løpet av morgendage.
Det er kommet inn så mange gode forslag at juryen har valgt å gjøre en shortcut: DET BLIR FIRE BOKPREMIER, ikke to som tidligere annonsert. («Den samme elva» av lenth og «Fiskelykke» av Lenth / Nilssen). I tillegg blir det utdelt tre bonuspremier: LARSOGLARSBLOGGTV2010DVD-er.
Vi presenterer i dag noen av de siste innspillene:
Ruben Stranger foreslår:
«Dette er helt klart noe så enkelt som en Speiltaper. Dette er en fisk som forundrer både biologer og parapsykologer da den utelukkende livnærer seg på tapte ansikter. Den har muterte sidelinjer, 17 på hver side, som har en ekstraordinær evne til å fange opp signaler langs elva hvis noen er i ferd med å tape ansikt. Speiltaperen er raskt på plass hvis du taper ansikt og fanger stort sett alt som er i ett vassdrag. Jeg har selv opplevd å tape ansikt i Hemsila på midten av 90-tallet. Jeg stod plenty utvadet og fisket på en pen ørret som vaka steady på motsatt side av jugebenken. Etter 147 flyt med ymse tørrfluer, satte jeg på en nymfe i ren frustrasjon. I det jeg begynte å knyte på nymfa så jeg en svær fisk loffe ut rett foran nesa mi. Jeg fikk sjokk da jeg så ansiktet mitt på fiskens panne. Jeg hadde tapt ansikt til nok en fisk.
Derfor heter ansikt, andlete på nynorsk. Dette har som kjent blitt missforstått av Ducktape tm, som tror det handler om å tape ender så man slipper å lete»
Toerum
«Mitt forslag som foelger (beklager engeslk tastatur – bor i Dublin). The Bass-tard – half man half fish (Striped bass selvsagt)»
Sjur G. Hasselgård har denne teorien:
«Jeg har sett en slik fisk en gang, men har ikke turt å fortelle det til noen! Det kan nok gjelde mange andre også, så kanskje er den ikke så ekstremt sjelden likevel?
Så langt har jeg bare kalt den for Draugen, men nå forstår jeg jo at det var en fisk som nesten skremte meg ut av vadebuksa den septemberkvelden i 1989. I det det mørknet fikk jeg se et stort, svakt lys komme sigende opp fra dypet, og antok det var en rekordørret som forstyrret morilden. Jeg tok et par forsiktige skritt nærmere dypkanten og skulle til å kaste da lyset brått kom opp til overflata noen meter unna og sa BØ! Det var et menneskehode som var svakt selvlysende, og med langt flagrende hår som buktet seg i strømmen. Etter noen sekunders Nå som jeg har sett tegning av denne fisken, forstår jeg at det var en slik jeg så. Jeg anslår størrelsen til rundt 20 kilo, og siden den har ekstremt små gjeller ift. kroppstørrelse kommer den kanskje opp for å hente ekstra luft, og lager da en lyd som kan minne om at noen sier BØ! med dyp stemme? Den var svakt selvlysende og stripene så virkelig ut som langt, flagrende hår! I en sårbar situasjon som den var, viste den evolusjonære taktikken seg veldig effektiv. Den fikk være i fred for meg i alle fall! Jeg antar at den bruker sitt utseende også for å skaffe mat, som breiflabben omtrent – ligger stille og satser på nysgjerrigheten til annen fisk.
Ikke lett å finne et navn på en så ekstraordinær skapning, men jeg foreslår: SMÅGJELLET SPØKEFISK.(Dette navnet tar høyde for at jeg har misforstått taktikken til fisken, og at den faktisk har til hensikt å spøke og more seg over folks reaksjoner, mer enn å framstå som et spøkelse)»
Vegard Granlunds teori:
«Denne fisken stammer fra en kar som tok fisket alt for seriøst. Arne Knullmann. Han ville komme til bunns i alle ubesvarte spørsmål om ørreten for å optimalisere sitt eget fiske. 3 år samhengende bodde han i et lite telt, observerte atferd, spisevaner osv. Men Arne var ikke fornøyd med fremgangen. Så han bestemte seg for å gjøre noe ingen andre hadde gjort før han. Han startet å svømme blandt fisken, spise hva den spiste, kommunisere med den.
Men en kjølig høstdag gikk det for langt. Han fikk øye på et prakteksemlar av en 2 kg+ hunnfisk som sto 30 meter oppi elva og
gravde seg en gytegrop. Trenger vel ikke gå inn på detaljene, men når våren kom og isen hadde smeltet kunne man observere bisarrre små krysninger som ingen hadde sett maken til. Det er fortsatt få som har sett denne merkelige skapningen og dethøres nok tvilsomt ut,men kan med hånden på hjerte fortelle at den faktisk fins. Jeg fikk nemlig en smellfeit Knullmann trutta for 8 år siden i Frognerdammen! Og dere snakker om en regnbuesensasjon….»
Nilssen
