-
Langvann og Elvann har vært blant våre favorittvann i Nordmarka: Grunne sjøer, enorme døgnflueklekkinger, flotte omgivelser, fine fisker (røye og ørret) og et pent knippe premie-eksemplarer, som viser seg i overflaten når forholdene er gunstige. Disse perlene er nå i ferd med å bli ødelagt av Løvenskiold sin grådighet på strømkroner. I år er sjøene tynet maksimalt for vann (se bildet). Store områder er tørrlagt.
Skogsbaronen gir tydeligvis f i Markaloven fra 2009, som også omfatter vann og vassdrag.
Knut Holager har fisket i vannene i 40 år og har sett utviklingen. Han har sendt oss dette notatet:
«Langvann og Elvann blir brukt sammen med Harestuvannet og St.Skillingen til magasin for kraftproduksjon i Nitelva. Det eksisterer 3 kraftverk: Værksdammen og Sagdammen ved Hakadals Verk og Rotnes Bruk ved Rotnes i Nittedal. I 1987 under storflommen (Lille Ofsen) ble kraftverket ved Rotnes Bruk oversvømt og ødelagt. Kraftverket ved Sagdammen har også vært ute av drift, og begge disse kraftverkene har blitt restaurert og samtidig også utvidet (2002/2007).
Markaloven ble vedtatt i 2009. I de rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag framgår det at vassdrag vernet i medhold av Vassdragsloven skal sikres mot inngrep både i og langs vassdraget. Her skal hensynet til verdier som natur, friluftsliv, vilt og fisk, kulturminner og landskap veie tungt og spesielt i områder nær befolkningskonsentrasjoner.
I Langvann og Elvann legges nå store bunnområder tørre på vinteren, som igjen medfører innefrysing av bunnsedimentet. Dette får en negativ effekt på bunndyrproduksjonen.
Resultatet er dårligere kondisjon på fisken og spesielt ørreten, da denne alltid taper i konkurransen om matfatet da røya er en mer effektiv utnytter av dyreplankton. Men selv røya er blitt tynnere de siste årene etter 2007 da intensiteten i nedtappingen økte.
En annen effekt av reguleringen er at når vannet er helt nedtappet stenges bunnluka i demningene. Bekkene nedstrøms begge vannene tørrlegges. Fossekallen holder til i fossene 20 meter nedenfor dammen på Elvann og mister plutselig matfatet sitt i februar/mars noe som kan være kritisk. En minstevannsføring kunne løst dette enkelt. Man må også anta at skadevirkningene på Nitelva er betydelig, da vannet blir brått og kraftig redusert når damlukene stenges. I Nitelva er det registrert hele 21 arter fisk og elvemusling.
I og med at disse kraftverkene/dammene er fra tiden før det ble krevd konsesjonsbehandling, er de fritatt for behandling av NVE med mindre noen klager.»
Nå må OFA, NJFF og andre organisasjoner som jobber for Markabrukerne komme på banen og få satt en stopper for dette, som ikke kan defineres som annet enn miljøkriminalitet.
Nilssen
