Bekkerøye (Salvelinus fontinalis) er en laksefisk som opprinnelig stammer fra det østlige Nord-Amerika og Sør-Canada.
Arten ble innført til Norge på midten av 70-tallet og ble satt ut i stort antall flere steder i Sør-Norge da den tåler lav ph (surt vann) langt bedre enn ørreten.
I Oslomarka ble den satt ut i små, sure myrtjern hvor ørreten ikke trivdes og var en populær sportsfisk fram til midten av 90-tallet.
All produksjon, utsetting og fredning av fremmede fiskearter (deriblant bekkerøye) ble forbudt i Norge i 1992.
Bekkerøya søker rennende vann og stikker fort nedstrøms om den har muligheten. Fiskene som har dannet den stasjonære bestanden i Hovinbekken, kom i sin tid trolig fra utsettinger i Trollvann ovenfor Kjelsås.
På Sør-landet og enkelte fjellområder i Telemark finnes det etablerte bestander av arten. Det samme altså i Groruddalen! Den finnes også i en håndfull bekker i Oslomarka.
Bekkerøya er mørk grønn til brun med marmorering i lysere farger på ryggen og ofte halen. Mage og finner på undersiden av fisker er ofte røde, og fisken har ofte røde prikker. Rødfargen på magen blir kraftigere i gytetiden
Det er tatt norske eksemplarer opp til fem kilo, men den blir sjelden større enn i overkant av kiloen.
Det fantes bekkerøye i Hovinbekken allerede på midten av 90-tallet. Rykter sa at bestanden var gått føyken for ca 10 år siden etter utslipp og forurensing.
Det stemte ikke 🙂
Bekken går delvis i rør og kulverter gjennom bebyggelsen på Økern og Risløkka. Den munner ut i Akerselva ved Grønland etter å ha rent under jorda fra Økern.
Bjerke Bydel har store planer om å gjøre bekken og vannspeilet mer synlig.
Nilssen
