Forrige helg luktet det påfallende svovel av vannet fra springen på hytta; en dunst jeg ikke har kjent på lenge. Etter en telefonkonversasjon med fiskenerd og kompis V Veberg fredag kveld (over det som etterhvert ble flere glass Barbera d`Alba Giacosa Fratelli 2009), er jeg overbevist om at det er en sammenheng mellom odøren fra springvannet, den minimale vakingen og det elendige fisket jeg har hatt de siste to ukene!
Om det ikke forklarer hele sannheten, er den iallfall en del av den.
Lukten minnet om vintervannprøvene vi tok fra dypet i små myrtjern i Østmarka da jeg var aktiv i Oslomarka Fiske Administrasjon.
Vanninntaket fra springvannet på hytta er på åtte meters dyp i et tjern ca 600 moh – et vann med liten gjennomstrømning.
Svovellukta betyr oksygenfattig vann som har stått stille lenge.
Jo kaldere jo tyngre. Ferskvann er tyngst ved fire grader.
Når overflatevannet blir avkjølt om høsten blir det kjøligere enn vannlagene lenger ned, og det begynner å synke. Høstrotasjonen i vannmassene er dermed i gang. Dette har stor innvirkning på fiskens oppførsel.
Ørretene er ofte stasjonære i forhold til temperaturtrivselskikt. Med mindre de plages av sult de ikke kan gjøre noe med der de befinner seg, beveger de seg sjelden fra trivselsonen sin (med mindre det dukker opp horder av godbiter i overflaten). Når denne virvles opp (eller ned), medfører det at fisken begynner å bevege på seg. Vannrotasjonen funker trolig også som et signal om at høsten er i anmarsj, at det er på tide å få på litt næring på tampen av sesongen, et signal på at den kjiiipe perioden med leting etter nymfer og annet grums på bunnen de få gangene sulten blir et problem, er e om hjørnet.
Overflatetemperaturen i de fleste vann og tjern i Oslomarka var inntil i går ca 12 grader helt opp til 500 moh – mange grader høyere enn i de lavere vannlagene. Vannsirkulasjonen har med andre ord ikke i gang! Det klassiske høstfisket hvor fin ørret går langs land og subber i seg det meste av hva som byr seg i overflaten, er rett og slett ikke startet fordi det har vært for varmt.
Men NÅ skjer det! I dag snør det i høyden, og den kommende uka blir det nattefrost kombinert med sol på dagen. De fleste høstinsektene, som kan medføre vak og spennende fiske, er landbaserte. Vi snakker diptera-arten med de padleårebladformede hvite vingene. Og vi snakker maur, teger, biller, veps og sekkebetegnelse diverse småkryp. Etter en iskald natt tryner mange av dem ut i vannet, trolig så svimle og kalde at de har mistet retningen i livet.
Så gjenstår det å se om ikke alt av kryp og interessant ørretmat har druknet i løpet av den våteste sommeren på årtier. Selv har jeg observert påfallende lite insekter på overflaten de siste to ukene, og jeg er ikke alene om det.
Uansett: Det er forhåpentligvis duket for muligheter nå som det gode kalde høstværet får fart på vannet. Fjorårets beste tur hadde jeg 21. oktober!
Nilssen
