I morgen skal det skje!
Prosjektleder på norsk side – Tore Quenild – har sendt oss følgende:
VÄNERLAKSEN TILBAKE I NORGE!
«Tirsdag 21. februar ankommer 30.000 ufødte svensker til Trysil. Det går an å ane at det er vänerlaks de skal bli, de gulorange rognkornene med et tydelig fiskeembryo ytterst i hinnen. Etter nesten 25 års fravær er laksen tilbake igjen i den norske delen av Klarälvsvassdraget. Den gangen ble det kjørt opp gytelaks fra Sverige til Norge, men bestanden var nådd et så lavt nivå at opptransporten ble stanset – det lille som var igjen måtte nyttes mest mulig effektivt for å bygge opp igjen bestanden. Og det har lyktes. Vänerbestanden er styrket på grunn av omfattende utsettinger, og også villfiskdelen er økende. Det er fremdeles en del gytefisk som produserer villsmolt på svensk side. Men skal man komme videre må de store arealene av gode gyte- og oppvekstarealer på norsk side utnyttes.
Dette vassdraget var tidligere et av Skandinavias mest produktive laksevassdrag med årlige elvefangster på mellom 10 000 og 30 000 laks. Denne spesielle laksestammen oppholder seg hele livet i ferskvann – Vänern er hav godt nok. Det er mindre enn ti slike ferskvannsstasjonære laksebestander i verden. Foruten Vänerlaksen har vi i Norge bleka i Bygland og namsblanken – begge småvokste stammer.
Vänerlaksen er derfor unik og har en meget høy verdi i et bevaringsbiologisk perspektiv. Ca 80 % av de opprinnelige gyte- og oppvekstområdene ligger i den norske delen av vassdraget, og skal villfiskdelen økes vesentlig må disse tas i bruk.. Det er ingen liten utfordring, for det er bygget hele 11 kraftverk i elva. Det er derfor ingen lakseproduksjon på norsk side av vassdraget i dag.
Det er i dag en viss produksjon av villaks i den svenske delen av vassdraget. Gytemoden Vänerlaks fanges ved Forshaga (nederste kraftverket) og transporteres med tankbil forbi sju kraftverk og slippes oppstrøms Edsforsen kraftverk. Herfra kan laksen vandre til egnede gyteområder i Strängforsenområdet. Denne transporten har foregått helt tilbake til 1931. Bestanden av villfisk på svensk side har økt de senere årene, og det fanges og transporteres opp ca 1000 villlaks hvert år. Det er en stadig økende andel villaks i fangstene i Forshaga.
Lokalt og regionalt er det et sterkt ønske om å reetablere Vänerlaksen på norsk side. Vänerlaksen er oppført i EUs Art- og habitatdirektiv, og EUs Vanndirektiv har satt fokus på å reetablere vandringsforbindelsen i fragmenterte vassdrag. På bakgrunn av dette har de svenske og norske miljøvernministerne tatt initiativ til samarbeid på tvers av landegrensene for å styrke bestanden av Vänerlaks. Länsstyrelsen i Värmland og Fylkesmannen i Hedmark vil gjennom det treårige Interregprosjektet “Vänerlaksens fria gång” utrede modeller for hvordan man skal styrke bestanden på svensk side av vassdraget og ikke minst reetablere laksen på norsk side.
Nå plantes altså de første lakserognene på norsk side av vassdraget og dermed går også startskuddet for et av de mest ambisiøse fiskeprosjektene i norgeshistorien. Litt av poenget nå er å sjekke klekkesuksessen og undersøke hvordan lakseyngelen trives i konkurranse med ørret og harr. Utsetting av rogn for å få startet opp en produksjon av lakseunger vil antagelig være viktig også når voksen gytelaks igjen skal finne vegen mot gyteplassene på norsk side.»
Vi kommer til å følge prosjektet tett. I grålysningen i morgen tidlig setter jeg meg i bilen med kameraer og mikrofon for å dekke starten på dette unike prosjektet…
Lars N
