Gjesteblogger Per Pikkvik har allsidige kontakter i det norske fluefiskemiljøet. I forlengelse av de siste dagers hendelser rundt Mullah Krekar har han sendt oss følgende blogg (og fluer):
«Etter utallige oppfordringer fra fluefiskeinteresserte muslimer i Oslo-området, har vi nå kreert en imitasjon av Najumuddin Farah Ahmad, bedre kjent som Mullah Krekar. Imitasjonen ble under tvil (vi stakk til ham en pose Laban seigmenn og skrøt skamløst av hans skjeggpryd; smigeren virket i første omgang) godkjent av Krekar selv over et stykke svidd halal-pizza, men han satte som betingelse for offentliggjøring at han fikk bidra med et egenutviklet mønster. Ikke visste vi at vår kjære Mullah var såpass habil ved stikka, men sannelig leverte han ikke en gjennomtenkt og samtidig meget lettbundet gigantbilleimitasjon, som han naturligvis har døpt Niqqy.
Krekar er naturligvis selvskreven deltager i årets utgave av bindekonkurransen Mekka Scandinavian Closing, et eget arrangement åpent kun for (mannlige) muslimer og sannsynligvis finansiert av en saudiarabisk prins. Under vårt besøk ønsket ikke Krekar å avsløre flere detaljer om konkurransen, og på spørsmål om hvorfor den bare er åpen for muslimer, stivnet han til og svarte at i Norge er det altfor mye umoral og latterliggjøring av fluebindingens hellige skrifter. Heldigvis hadde vi presentert oss under vårt psevdonym Erik Schon, for i neste øyeblikk dro mullahen i gang en voldsom tirade mot Per Pikkvik. Pikkvik og hans dekadent-vellystige venn Birger Balle hadde for det første krenket et av urmønstrene i våtfluetradisjonen på det groveste ved å utstyre March Brown med et erigert lem, og – enda verre – publisert et foto av det! Snart ville vel de vantro gå løs på det helligste av alt, nemlig døgnflueimitasjonene! I neste øyeblikk fór Krekar opp av stolen og halte en spesialinnbundet og vakkert gulldekorert utgave av Doug Swishers og Carl Richards’ bok Selective Trout fra 1971 ut fra bokhyllen. Nå var han blitt til de grader hissig at vi fant det best å takke for oss, og med mullahens skingrende fistelstemme i øregangene – han falt på kne og gjentok og gjentok frasen «Ephemera-o-Ephemera-o-Ephemera» – fikk vi kastet vi oss ut døren akkurat i det han grep sin spesialdesignede dubbingnål.»
Per Pikkvik