Det var en spesiell følelse å tusle opp mot Politihuset på Grønland i formiddag, mutters alene, vel vitende om at jeg for første gang i livet skulle til avhør hos Ordensmakten. Lenth hadde riktignok betrygget meg med at mannen som skulle stå for forhøret, både var hyggelig og fiskeinteressert, men allikevel. Du vet aldri. Politi er politi, og Lenth sine uttalelser på bloggen tidligere i dag talte ikke akkurat til mitt forsvar. Humor er verken pensum eller valgfag på Politiskolen.
Vel på plass I femte etasje på Politihuset, kunne jeg konstatere at nordavinden ikke hadde løyet. Trær og flagg blafret friskt I vinden. Så gikk jeg iallfall ikke glipp av vakende ørreter de to timene jeg tilbrakte I nærkontakt med en av Oslos fem politiansatte med ansvar for arbeids og miljøkriminalitet. Da jeg etter to slurker kaffe, også fikk opplyst at jeg var innkalt som vitne, ikke som den mystiske bakmannen med hovedansvaret for den miljøkriminelle handlingen å fange tre abbor og ei gjedde i Maridalsvannet, sank skulderne på plass. Det virket også som åpningstrikset mitt med å anbefale March Brown, som en flue som funker ved de fleste anledninger, falt I god jord hos detektiven.
Avhør er en formell sak. Det meste av det du sier blir notert. Jeg var derfor litt sjokkert over at etterforskeren ikke hadde skrevet ett eneste ord om at gangster-fiskene til Lenth og Stubø ikke var tatt på tørt, men på streamer. Opplysningen fikk nemlig politibetjenten til å heve øyenbrynene mer enn betydelig, og avstedkom en avsporing i avhøret som tok minst 12 minutter.
Heldigvis fikk han med seg at vi mer enn gjerne lager et BloggTV-innslag hjemme hos Oslo Vann og Avløpsverk, som står bak anmeldelsen. Da får det heller være at referatet heller beskrev vitnet sin ekstatiske begeistring over onsdagens værmelding. Nordavinden skal nemlig gi seg, og da – omsider – skal jeg få brukt tiden min på det som virkelig betyr noe denne uken: Diptera!
Nilssen
