Det har mildt sagt vært en forunderlig vulgatauke i Nordmarka. Etter torsdagen, en kanondag, har det vært elendige klekkinger. Hvorfor har det seg slik ?
«Kan du begripe at det ikke klekker nå som forholdene er optimale ?»
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt denne setningen fra Lars Lenth – i forbindelse med alle type døgnfluer vi fluefiskere finner interessante. Det er bare å inne at det vi mennesker definerer som optimale klekkeforhold, ikke alltid stemmer overens med insektets egen innebygde logikk.
Men vi vet endel om når sannsynligheten er størst for å oppleve de tunge klekkingene. Når det gjelder den store innsjødøgnflua Ephemera vulgata kan mine erfaringer oppsummeres omtrent slik:
1. Vanntemeperaturen bør være over 15 grader.
2. De grunne partiene i vannet starter først.
3. Fuktig varm luft er optimalt. Minuttene i etterkant av en regnbyge er gyldne, men er klekkingene først igang kan sol og varme også være gull.
4. Værskifte fra kaldt nordavindstrekk til vindstille og varme er finfint.
5. Formiddagstimene fra kl 13 til 16 er prime-time.
6. Spinnerfallet kommer mellom kl 20 og 23 på de første varme vindstille kveldene etter at klekkingene har pågått noe dager.
Men ikke en insektsregel uten unntak: Den mest intense vulgataklekkingen jeg har sett, var jeg vitne til på Harestuvannet ifjor, i styrtregn og skummende bølger forårsaket av en iskald nordavind. I uka som var, opplevde jeg den beste klekkingen mellom kl 17.15 og 17.30 (helt klart forårsaket av punkt 4.)
Den siste uka var tirsdag og torsdag relativt gode. Resten var elendige. Det henger trolig sammen med de voldsomme regnskyllene med kaldt vann, som har feiet over skogene de siste dagene. Overflatevannet har på ny blitt nedkjølt. I den grad det finnes en forklaring som jeg er istand til å begripe, er denne mest plausibel.
Men i morgen er det atter en ny uke, og meteorologene sier at det skal bli varmere fra tirsdag. Tro det de som vil. Men det er akkurat det som skal til for at det skal bli vulgataføre i de høyereliggende strøkene på Østlandet – tror jeg da…
Vi kan iallfall innbille oss at ukene vi går i møte kan bli kanon. Kanskje får vi sett en rød skogsmaur med vinger også ?
