Etter seks dager i Cambridge Bay i Nunavut laaangt nord i Canada begynner fiskemulighetene i området å avtegne seg. Daglig har jeg kjørt over en elv, som visstnok er en av hovedstrømmene for de gytevandrendede sjørøyene i området. Skal en tro lokale helter (hvilket jeg selvsagt velger å gjøre), snakker vi sjørøyer – Arctic Char – med en størrelse vi bare kan drømme om i norske farvann.
Det er for tidlig for de virkelig store eksemplarene. De svømmer fortsatt langs kysten og går ikke opp i elvene før i siste halvdel av måneden. Det passer meg ypperlig. For en gang skyld er ikke fisking mitt viktigste formål med en reise. Jeg filmer en pilot til en dokumentar om hevingen og tilbakeføringen av Roald Amundesens skip Maud til Norge. Skuta ligger på bunnen bare noen hundre meter fra elvemunningen.
Jodda, selvsagt har jeg luftet snøret og så smått begynt opptakene til en BloggTV-episode, men det er først kommende uke det forhåpentligvis blir fart på sakene!
Sjørøyepers blir det uansett størrelse. Jeg har aldri fanget et eneste eksemplar. Får jeg ikke en ti-pounder innen 22. august blir jeg grinete. Sjansen for å komme i kontakt med eksemplarer på det dobbelte, er visstnok til stede så det holder!
Ni
