Tenk deg en finansminister og fylkespolitiker i et fylke som eksempelvis Finnmark (en kar som i tillegg til sin politiske stilling eier og driver det meste av businessen i regionen sammen med broren sin). Han er ikke spesielt fiskeinteressert, har mer nese for politikk og business, men bestemmer likevel hvilke pryler som skal finnes som «giveaways» på tursistkontorene i et fylke med så få tilreisende at det går minstet snes 10-kilosfisker per mann.
Som i Nord-Norge er området preget av fisk og fangst. Det finnes torsk i bøtter og spann også her, men Nord-Candas skrei er sjørøya! Den var basisen i inuitsamfunnet og har fortsatt et nærmest mytisk slør over seg. Som andre røyer, er den nysgjerrig på alt som blinker, og når inuittene fisker med stang, hvilket forbausende mange av dem gjør, fester de en fargesprakende gigaskjesluk i enden av snøret, vipper den opp i en kulp eller ut i sjøen, lar den synke til bunns og rykker den inn med voldsomme hugg. Denne metoden ble forbudt i Norge for mange år siden. Jeg husker med vemodet jeg fjernet de gode gamle bananpilkene fra isfiskeskrinet.
Kanskje er det derfor jeg er blitt hektet på hoggpilke etter sjørøye med store skjesluker som jeg har sanket til meg hos turistsjefen her i Cambridge Bay?! For sammen med kulepenner og capser har finansministeren fått det for seg at huggsluker er tingen å gi tursiter som kommer på besøk. At røya tenner på de samme fargene som finnes i inuitflagget, er neppe tilfeldig, og gratis-skjea lokker stakkarer som meg, som ikke har fått fisken til å ta på «ærlig» vis, inn i synden & fristelsen under mitt eget dekke av denne frasen at en på død og liv skal gjøre som disse romerne gjør når en er i … jajajajajaja.
Visst er det spennende. En kan se fisken. Spotfishing! Står du på broa over godkulpen har du full kontroll. Tilsynelatende. For som med annet fiske: Rykkfiske krever sin teknikk, noe jeg verken har eller vil få. Nå er det nemlig en sannhet med modifikasjoner at jeg er blitt hektet. Jeg var, et par timer her om dagen.
Jeg velger å tro at det var etikeren i meg som seiret da jeg ga meg, men når sant skal sies hadde jeg ikke noe valg. Begge slukene jeg fikk med meg fra turistofficen var borte. Rykket vekk grunnet bunnapp.
To be contuned …
Ni
