Vi ønsket med BloggTV-stuntet i sommer, som resulterte i politianmeldelse fra Oslo Vannverk, å sette søkelys på dagens drikkevannsrestriksjoner. De er ikke endret en flik etter at det nye renseanlegget ved Oset I Maridalen ble satt i drift, noe vi og flere av landets fremste vannforskere finner meningsløst. Restriksjonene som forbyr fiske og friluftsaktiviteter, rammer i tillegg til Maridalsvannet, hele 24 andre vann, sjøer og tjern i det mest sentrale friluftsområdet til Oslos tettest befolkete områder. Vi avslører i denne artikkelen det inkonsekvente og ulogiske i dagens regelverk og hvordan det er til hinder for utvikling av Oslo som moderne grønn miljøby, til glede for byens innbyggere.
Forbudet gjelder følgende vann i Østmarka:
– Nordre og Søndre Elvåga (meget bra storørretvann og mye kreps)
– Halssjøen og Drettvann (høyproduktive vann med lang strandlinje. Potensiale til å bli blant de beste skogørretvannene i denne delen av Oslomarka)
– Fiskelausa, Knuttjern, Igletjern (skogstjern, kan bli gode ørretvann)
I Lillomarka er disse vannene forbudte områder:
– Alnsjøen og Breisjøen (flotte store sjøer med mye kreps og ørret)
– Svartkulp, Setertjern, Langevann, Setertjern, Store og Lille Gryta, Kringla (flere potensielt gode ørretvann)
– Småvanna (nordre og søndre), Karussputten + tre små putter.
I Nordmarka gjelder reglene også I Dausjøen, Skjersjøen, Langlivannet og Kringla.
De fleste av disse vannene har stort potensiale som fremtidige fiskevann. Dette understrekes av fagkonsulent Dag Øyvind Ingierd på OFAs diskusjonsforum. Mange av vannene har allerede en flott fiskebestand, mens andre trenger utsettinger av ørretunger. Settefiskeanlegget til OFA i Sørkedalen har overproduksjon av settefisk. Det medfører dermed ingen ekstra kostnad å bruke de overtallige settefiskene på å skape flotte fiskevann i nærmiljøet. I dag dumpes overskuddet i de store Nordmarka-sjøene, hvor de gjør mer skade enn nytte.
Er menneskelig aktivitet en fare for drikkevannet?
På spørsmål om hva friluftsliv kan forårsake av problematisk forurensing for drikkevannet i Oslo etter det nye renseanlegget er kommet i drift, sier Byrådet for Miljø og Utvikling Jøran Kallmyr at de forholder seg til det fagekspertisen mener om saken. At Oslos fagekspertise (ansatt på Vannverket) har enerett på rett og galt, er mildt sagt hovedstadssjåvinisme. En rekke liminologer og vannforskere, deriblant Dr philos, professor I Økotoksologi Bjørn Olav Rosseland ved Univeristetet for Miljø og Biovitenskap på Ås, hevder i et intervju med ABC Startsiden at dagens forbud har overlevd sin tid og er fullstendig unødvendig.
Det hersker ingen faglig enighet bak Oslo Kommunens restriksjoner. Tvert om.
Vi har påpekt hvordan andre befolkningstette kommuner i landet praktiserer regler, som ikke hindrer befolkningen tilgang til friluftsliv ved drikkevannskildene. Byråd Kallmyr hevder at dette ikke er noe argument i saken. Han diskvalifiserer dermed ikke bare andre fageksperter, men hevder med dette implesitt at store deler av landets befolkning ikke kan stole på springvannet sitt fordi det tillates bading, fisking og ferdsel i og rundt drikkevannskildene.
Etter at saken ble tatt opp av ABC Startsiden, mottok de en e-post fra Byråd Jøran Kallmyr.
– Jeg er mye enig i professor Rosseland i hans argumentasjon, men han argumenterer som at det ikke finnes et rekreasjonstilbud i umiddelbar nærhet.
– Den viktigste begrunnelsen min til å ikke se på saken er at vi har et så enormt fisketilbud i marka og i umiddelbar nærhet av Maridalsvannet.
Ta en titt på kartet. Du skal være usedvanlig langsynt for ikke å se at vannene med dagens ferdsel og fiskeforbud ligger bynære alle som en, og bynære gode fiskevann er det ikke overskudd av. Og er ikke attraktive friluftstilbud i nærmiljøet noe av de viktigste å utnytte og forbedre? Vi finner grunn til å påpeke at mange av vannene ligger I Lillomarka, som er den nærmeste byskogen til Groruddalen.
Hvor er logikken?
«Bakgrunnen for restriksjonene er at disse skal bidra til å opprettholde en best mulig vannkvalitet og redusere at råvannet forurenses med sykdomsfremkallende mikroorganismer eller giftige kjemikalier».
Dette uttaler Jøran Kallmyr til ABC Startsiden, som videre sier ;
“Det er ikke marken eller flua i seg selv som er problemet, men heller det faktum at menneskelig aktivitet i og rundt vannet øker, og at det igjen kan føre til mer forurensing.”
Hvis menneskelig aktivitet kan føre til forurensing i den grad at det truer drikkevannet, på tross av byggingen et av nordeuropas mest moderne renseanlegg på Oset ved enden av Maridalsvannet, hva da med disse fire aktivitetene, som ikke rammes av dagens regler:
1. Skøyting
Turskøyting blitt populært. Entusiastene i Rollers.no, arrangerer turer hver helg, og Maridalsvannet er et populært mål.
Dette bildet er fra en fellestur på Maridalsvannet i 2009 hvor over 200 personer deltok! Rollers har også laget forslag til anbefalt skøyterute.
Også Skiforeningen har hevet seg på bølgen og oppmuntrer til skøyteløping på sine hjemmesider – bl a på Maridalsvannet og andre vann som sommertid strengt bevoktes.
Maridalen Aktivitetskole arrangerer skøyteturer for barn på vannet, med det samme isen er blitt trygg.
http://www.youtube.com/watch?v=u4RvhZvNZIs
Jeg er selv en ivrig skøyteløper og har tilbragt langt mer tid PÅ Maridalsvannet om vinteren, enn langs breddene med kamera og fiskestang. På gode dager er det hundrevis av folk, hunder og sparkstøttinger på isen fra morgen til kveld.
2. Skiløyper på kryss og tvers over vannne.
Hver vinter går det tusenvis av skiløpere og hunder over Maridalsvannet og mange av de store sjøene hvor fiske er forbudt. Løypene er både anbefalt og merket inn på Skiforeningens skiløypekart. Dette bildet er hentet fra Skiforeningens hjemmesider og viser løypa over Maridalsvannet:
3. Kiting er en ny hipp vinteraktivitetet. Gjett hvilket vann som er et av landets mest populære?!
Bildet er tatt på Maridalsvannet. På Kiteforum.no diskuteres forholdene her oppe daglig hele vintersesongen og det oppmuntres til stadighet å bruke drikkevannskilden til aktiviteten. Begrensninger? INGEN.
4. Veisaltingen langs vannet
Veien inn til Skar går tett langs Maridalsvannet mange steder. Denne veien saltes regelmessig hver vinter.
Vedlagte videosnutt viser hva råvannet, som Oslo Kommune er så opptatt av å bevare, VIRKELIG utsettes for av farlig forurensning uten at det reageres:
Se video av saltbilen i #3DD316
DET ER INGEN LOGIKK I DAGENS RESTRIKSJONER!
Stort potensiale som storørretvann
Maridalsvannet har en unik storørretstamme. Den er trolig fåtallig og har tidvis vært utsatt for dyktige tjuvfiskere, som fanger gytefisken i gangstiden. Men vannet har allikevel ligget mer eller mindre urørt i over 100 år. En av våre fremste ørretforskere, Morten Kraabøl ved NINA på Lillehammer, ville sett det som en en meget interessant utfordring å lage en forvaltningsplan for nettopp dette vannet, med det for øye å skape et unikt sportsfiske etter storørret i hovedstadens umiddelbare nærhet.
Dette krever ressurser, planlegging og langsiktige perspektiver (fem – ti år). Endres regelverket nå og pengene, som i dag brukes på overvåkning (vi snakker store årlige summer), settes inn på kultivering fremfor å håndheve et ulogisk forbud, kan en om noen år åpne vannet for et meget godt fiske. En slik ressurs ville blitt nøye ivaretatt av brukerne. Drikkevannsoppsynet som idag har som oppgave å jage, bøtelegge og kriminalisere, kan heller brukes til rettledning, rydding og veiledning fremfor politivirksomhet.
Fisket kan selvsagt begrenses ved salg av eksempelvis døgnkort.
Det går an å tenke både og heller enn enten eller.
Det er sjokkerende at hovedstadens Frp og Høyre politikere, som har som uttalt mål å fjerne unødvendige paragrafer, fortsatt tviholder på et utdatert og ulogisk regelverk, heller enn å tenke offensivt, moderne og nytt.
Fiskernes organisasjoner i hovedstaden, NJFF og OFA, har ikke kommet på banen med et eneste innspill i saken. Dere utfordres herved!
Nilssen
