I forrige uke offentliggjorde vi vekstkurven til den 15 år gamle grinefisken til Lenth fra Hemsila. Denne har vakt reaksjoner. De første 10 årene av sitt liv vokste den jevnt og trutt og nådde en lengde over halvmetern, før vekstkurven flatet ut. De siste fem årene hadde den bare strukket seg noen få centimeter. Ingenting tydet på at den hadde vokst i bredden heller enn i lengden. Det var en relativt slank hunfisk, tydelig preget av gytingen høsten før.
Det er ikke uvanlig at kjønnsmodne hunfisker i næringsfattige elver og vann med mye fisk bruker det meste av næringen de tar til seg på å produsere rogn, ikke å vokse. Vekstanalysen av denne ene fisken gir heller ikke noe representativt bilde av elva. Samme dagen og på den samme strekningen tok Lenth flere trinne feite fisker over halvmetern.
Hemsila er en elv hvor ørretene får leve livet ut. Svært få av de mange hundre fiskene som blir tatt på flue hver sommer, havner på et matfat. I slike bestander er det naturlig at det finnes relativt mange gamle fisker. Noen av disse taper i konkurransen om næringen, og det viser seg på vekst og kondisjon. Dette er ”prisen å betale” for catch & release som forvaltningsprinsipp.
Flere mener disse fiskene bør kakkes og ikke ta opp plassen for yngre krabater. Skal dette praktiseres må det lempes på fiskereglene i elva, som blant annet sier at all fisk større enn 38 cm skal settes tilbake.
Snart kommer NINA / Lillehammer med rapporten fra radiomerkingsforsøket, som pågikk fra juni 2010 og ut sesongen 2011.
Forhåpentligvis inneholder denne analyse av noen flere fisker enn denne ene, selv om dette ikke var en del av prosjektets oppgave.
Det hadde vært svært interessant å se en vekstanalyse av eksempelvis 15 ørreter fra 1,2 til 1,7 kilo fra denne ene elva i Norge som nærmeste har vært ”urørt” av menneskers inngripen i bestandens sammensetning i ti år. Om Hemsedal Fiskeforening tar dette opp til vurdering før kommende sesong, gjenstår å se.
