Storfiskkongen Cato Bekkevold er en hund etter rarieteter. For et par uker siden fikk han dette prakteksemplaret av en ørret i grensefjellet mellom Norge og nabolandet i øst. Artsnerden trodde kanskje han hadde oppdaget en ukjent bestand av den sjeldne prikkørreten – det som hevdes er den norske ur-ørreten, som har sin hovedutbredelse i et lite område på Hardangervidda, øverst i Numedalsvassdraget.
Inntil det motsatte er bevist velger vi å tro at Bekkevold-ørreten er et eksemplar med et usedavanlig mangfoldig og flott prikkemønster, heller enn en prikkaure.
Finprikkauren på Hardangervidda ble forste gang omtalt i Bergens Museums Aarbok for 1911 av James A. Grieg som skriver:
«I store Krækjavand og det nærliggende Dragøjna forekommer en eiendommelig ørret- varietet, som minder meget om sjøørret. Den er sølvblank med utallige små sorte prikker og flekker De findes såvel på hodet som på kroppen, hvor de strekker seg helt ned til buksiden. Hos nogen individer findes flekkerne selv på iris.»
