«Årets oppgang av Hunderørret gjennom fisketrappa i Hunderfossen er av de beste siden Hunderfossen kraftstasjon ble bygd på midten av 1960-tallet. Til sammen over 604 hunderørret fra snaue kiloen og opp til 10,5 kg passerte fisketrappa i år, og dette kan i stor grad tilskrives de positive effektene av den nye lukemanøvreringen som ble gjennomført av Eidsiva Vannkraft AS.»
Dette skriver NINA/ Lillehammer i en pressemelding om et særdeles vellykket lukemanøvreringsprosjekt som ble gjennomført i Hunderfossen i sommer .
Vi gjengir her pressemeldingen i sin helhet:
PRESSEMELDING – FORBEDRET FISKETRAPP VED HUNDERFOSSEN
Et forskerteam ved NINAs avdeling for naturbruk på Lillehammer har gjennom flere tidligere merkingsstudier funnet at kun 29% av gytemodne Hunderørreter som vandrer fra Mjøsa og tilbake til sine fødeplasser oppover i Gudbrandsdalslågen klarer å passere fisketrappa ved Hunderfossen kraftverk i løpet av sommeren og høsten. Som et ledd i det flerårige forskningsprosjektet RIVERCONN har NINA gjennomført ytterligere studier av trappas funksjonalitet i sommer. I samarbeid med Eidsiva Vannkraft AS ble den pålagte minstevannføringen sluppet gjennom alternative flomluker for å etablere en lokkende vannstrøm mot fisketrappas inngang. Hensikten var å øke fisketrappas funksjonalitet.
Resultatene viser at endringen i lukemanøvreringen var vellykket, og fisketrappas funksjonalitet økte fra snaut 29% til 43%. Dette betyr at flere gytefisk kom frem til de store og viktige gytefeltene mellom Granrudmoen i Øyer og Harpefoss i Sør-Fron. Med bakgrunn i beregninger av tilgjengelig gyte- og oppvekstareal i Lågen og den lave funksjonaliteten til fisketrappa har NINA i en fersk forskningsartikkel (se vedlegg) påvist en betydelig underdekning av gytefisk i alle år etter utbyggingen av Hunderfossen kraftverk. Dersom dekningen av gytefisk økes ovenfor Hunderfossen vil dette gi et betydelig løft for Mjøsørretbestanden. Dette enkle og kostnadsfrie tiltaket kan gi en stor miljøgevinst dersom det etableres faste rutiner for optimal lukemanøvrering ved Hunderfossen kraftstasjon. Resultatene har betydelig overføringsverdi til andre regulerte elver med fisketrapper og vandrende fisk. I tillegg vil dette tiltaket kunne gi en betydelig forbedring av sportsfisket i Mjøsa og Lågen på sikt.
I tillegg var årets oppgang av Hunderørret gjennom fisketrappa et av de aller beste siden Hunderfossen kraftstasjon ble bygd på midten av 1960-tallet. Til sammen over 604 hunderørret fra snaue kiloen og opp til 10,5 kg passerte fisketrappa i år, og dette kan i stor grad tilskrives de positive effektene av den nye lukemanøvreringen som ble gjennomført av Eidsiva Vannkraft AS.
For å øke gytedekningen og ørretproduksjonen i Lågen opp til ønsket nivå bør dregge- og garnfisket i Mjøsa reduseres over noen år slik at flere av ørretene blir gytemodne og går opp i Lågen og andre tilløpselver for å gyte. Dette vil i løpet av noen år kunne løfte den naturlige rekrutteringen av ørret til Mjøsa opp til et tidligere nivå, og derigjennom skape et bedre grunnlag for fiske. De viktigste gyteområdene i Lågen sammenfaller med massive grusforekomster, og disse må derfor beskyttes mot inngrep dersom de fiskebiologiske tiltakene som gjennomføres av Eidsiva skal få den tilsiktede effekten.»
Morten Kraabøl
NINA/Lillehammer
