To dagers fønvind med temperaturer opp mot 10 varme har på ingen måte medført at isforholdene på Østlandet er blitt nevneverdig endret. Is er en treg materie som trenger mer enn en litt ilter bakevje av et stormsenter for å knele.Dette betyr at hundrevis av vann og tjern er tilgjengelige for vinterlig fiske.
Verken Lenth eller jeg er ihuga isfiskere, men skal en først begi seg ut på tynn is med isbor og pilkestikke, er det nå det kan ha et snev av både spenning og ultravisuelt fiske.
Røya gyter ofte på latterlig grundt vann på senhøsten. Paringen er over de fleste steder. Allikevel er det gytegrunnene – varpene – som kan gi fiskeopplevelser bokstavelig talt av en annen verden akkurat nå. Både gytefisk og blankrøyer har nemlig en tendens til å henge igjen på gyteplassene et par uker etter gjennomført akt.
Å ligge på en glassaktig isflate tynnere enn 10 cm og titte ned i et pilkehull hvor blink og agn er emaks n armlengde fra øynene dine, høres kanskje ut som en flott opplevelse i seg selv. Er du en ihuga «Harvestmann» eller «Harvestkvinne» (er det btw noen som har sett en kvinne på nyisen klokken 0700 noen gang ?), er trolig bare opplevelsen av å titte ned i den mystiske verden der nede under isen så lenge at du blir i ett med den, toppen av morgenlykke. Og for all del, det er mange andre ting en kan gjøre en helgemorgen som ikke kan måle seg.
Men. Det er først når en sint hanrøye nærmer seg i ditt ytre synsfelt og den med ett går til angrep på blinken din, for så å sluke de fem spyfluelarvene du sirlig har tredd på en liten sirkelkrok, det er først da du kjenner det – følelsen av at adrenalinet og morgenkaffen bruser i årene, som om den siste knerten fra natten livner til på ny.
Ja faktisk så våger jeg å sette 100 spenn på at det produseres en god dæsh testosteron også i disse sekundene fra du får øye på offeret ditt og til det ligger på isen klar til å bli tatt livet av – og det ene og alene grunnet deg, din tålmodighet, din kløkt , barnslighet og manndom.
Just do it!, men for all del unngå å ha med unger og /eller kjæreste, med mindre de har skikkelig dilla, elsker å stå opp grytidlig selv på en vinterhelgsmorgen før jul, ikke piper over kulde og tynn is og har stamina nok til å kretse rundt godgrunna minimum fire timer. Riktignok er det trolig slik at røyene er mest på hugget i solrenninga, men verden har sjelden et svar – iallfall ikke røyeverdenen. To dager tilbake ble det tatt en bjessing på hele 2980 gram en times kjøring fra selveste hovedstaden, og den hugg kl 10.30 🙂
