Laksen vinner stadig nye territorier i norske elver. I mai åpnes Norges lengste laksetrapp i elva Lygna på Sørlandet – en tunneltrapp 220 meter lang, som vil forlenge den lakseførende strekningen av elva fra 20 til 50 kilometer. Lygna er en perle av en elv, upåvirket av vannkraftindustrien og varig vernet. Laksens vandring oppstrøms fra havet har fram til i dag stanset ved Kvåsfossen. Ovenfor finnes kun stasjonær ørret.
Innføring av nye fiskearter i vann og vassdrag er bannlyst av norske myndigheter. Men økologiske argumenter og vedtatte prinsipper i norsk fiskeforvaltning er tydeligvis unntatt laksen. Med skrekkscenarioet om villaksens skjebne som argument, virker det som en i dag får tillatelse til å gjøre hva det måtte være for å utvide artens leveområder og bedre dens livsvilkår. Men det er neppe laksens skjebne som art som står øverst på agendaen for investorene bak Norges lengste laksetrapp. Det er økt lakseturisme og mer penger i kassa for såvel kommune som næringsinteresser som har dominert argumentasjonen for prosjektet. I tillegg til at trappa vil utvide den lakseførende delen av elva til mer enn det dobbelte, vil trolig oppgangen av fisk i elva bli betydelig større enn den er i dag. Laksetrappa skal også bli en attraksjon og opplevelse i seg selv. I dens umiddelbare nærhet skal grunneieren bygge et stort opplevelsessenter som skal trekke turister, og det er snakk om konferansesenter, 180 graders live filmvisning fra trappas indre og naturstier i fossens nærområder.
Tunnelen i Kvåsfossen vil koste ca. 13 millioner kroner og er et samarbeidsprosjekt mellom flere aktører. Hægebostad og Lyngdal kommune er de største, sammen med Sør-Norsk Kystnatur. I tillegg bidrar Vest-Agder Fylkeskommune, SR-bank, Lygna Elveeierlag, Sparebanken Sør og andre bedrifter til finansieringen.
Hva konsekvensen vil bli for den stasjonære ørretbestanden når laksen invaderer dens leveområder, er det få bekymringer rundt. For selv et omfattende kultiveringsprosjekt for å gjøre Lygnas øvre deler til et ørreteldorado, kunne aldri målt seg i økonomisk gevinst med det lakseeldoradoet de som har investert penger i prosjektet ser for seg.
Nok en gang konstaterer vi at det i en tid hvor bevilgninger til innlandsfiskeprosjekter er nærmest ikke-eksisterende, sitter pengene løst når det kommer til laks. 
Lakselordene har historisk sett hatt både ressurser og makt. I dag har de andre hatter enn de engelske lystfiskerne som invaderte Norge på slutten av 1800-tallet, men deres innflytelse på forvaltningen er fortsatt stor, det være seg enten om de representerer oppdrettsnæringen eller villaksen.
LN
