Da Håvard Stubø og jeg var i Østerrike og Slovenia i høst, ble vi fra flere hold fortalt om vill regnbueørret. Det er mulig definisjonen av ordet vill er annerledes på kontinentet enn her hjemme, for det vi konstaterte var at alle de tilsynelatende ville regnbueørretene vi fisket på var individer som trolig hadde rømt fra produkjsonsanlegg i ung alder, og dermed hadde fått et tilsynelatende vilt utseende (ingen finneslitasje, en kroppsfasong som liknet mer på ørret enn julegriser,og en annerledes fargesjattering enn oppdrettsfisken, som elvene på kontinentet blir proppet fulle med flere ganger gjennom sesongen). De kastet seg heller ikke over hva det måtte være av fluer en presenterte og var tidvis vanskelige å lure.
Vi holder nå på med en artikkel om turen vår. Jeg har også stor interesse for arten i forbindelse med boka jeg holder på med («Ørretens Norgeshistorie) da det viser seg at omfanget av regnbueutsettinger her til lands har pågått over mye lengre tid og i langt større omfang enn jeg var klar.
Oss bekjent er det kun et sted i Norge hvor arten har etablert en formerende bestand (i ikke-anadrom form – dvs ikke havgående). Da denne lokaliteten befinner seg ikke langt fra svenskegrensen ,og våre naboer i øst gjerne selger unna yngel og settefisk av arten til hvem det måtte være, er det dog usikkert om det dreier seg om en selvreproduserende bestand …
Vi søker herved innspill og historier, det være seg tips til fagartikler som omhandler regnbueørretens reproduskjon, eller kunnskap om / opplevelser av eventuelle bærekraftige lokaliteter – det være seg i Europa generelt eller Norge spesielt.
Info mottas med takk:
lars@sherpafilm.no
(Vi lover å ikke blåse henmeligheten din om du skulle sitte på en sådan … 🙂
LN
