De første kunstige befruktede ørretynglene ble satt ut i Norge for mer enn 150 år siden. På veien dit vi er i dag har det skjedd mye. Det er grunn til å påstå at samfunnet har endret seg dramatisk. Det samme må kunne sies om det generelle kunnskapsnivået. Det ville vært rart om det samme ikke hadde skjedd mht kultivering av innlandsfiskeressursene våre. Kunnskapen om og metodene for å skjønne sammenhenger i naturen er definitivt kommet på et høyere nivå. Det er i dag en overveiende enighet blant forskere og mange fiskeforvaltere om at fiskeutsettinger i mange tilfeller er til det onde ikke til det gode. Men veien fra denne erkjennelsen til å få de som har satt ut fisk i en halv mannsalder til å kutte det ut eller begrense seg er laaaaang, og den er er fylt av følelser, tradisjoner, personlige markeringsbehov og ulike interesser.
For et par år siden skrev jeg en artikkel med overskriften «Ørretutsettinger på ville veier» i det lett glansede medlemsbladet til Noregs Jeger og Fisker Forbund – Jakt & Fiske. Den tar for seg de historiske hovedlinjene i norsk fiskeutsettingshistorie fra 1855 og fram til i dag.
Klikker du på denne: Orretutsettinger får du opp en pdf hvor bildene suger men teksten grei.
Eller du kan se den her:
LN
