Dette aktuelle spørsmålet i etterkant av den store kvinnedagen 8. mars, er ikke av ny dato. Det er noe ethvert sportsfiskekjørt mannfolk har stilt seg hvis han er i den situasjon at han (fortsatt) har en kone. Erfaringene går på kryss og tvers. Det er ikke noe entydig svar, og få tør uttrykke seg i klar tekst om hva de egentlig mener om saken. Slik var det imidlertid ikke da interessen for sportsfisket bredte seg som ild i tørt gress i årene før krigen.
I 2. utgave av bladet «FISKESPORT» fra 1936 fant vi denne epistelen:
«Den mann som forsøker å undervise sin kone i sportsfiske, skaffer sig bare ergrelser på halsen. Jeg har forsøkt, så jeg vet det. En mann kan lære andres koner den edle kunst, det er en helt annen ting. Jeg har forsøkt det også, så jeg taler av erfaring. Det er en meget behagelig sysselsettelse. Men forsøk ikke med din egen kone. En kvinne lytter gjerne til den mann hun ikke er gift med, kanskje av den grunn at hun ikke kjenner han så godt. Hun lytter oppmerksomt til hans ord og forsøker å gjøre som han sier. Men hvis det er hennes mann som instruerer, vil hun gjerne springe før hun kan gå.
I et svakt øyeblikk besluttet jeg å gjøre min bedre halvdel delaktig i fluefiskets gleder. Jeg tok stang og snøre og forsøkte efter alle kunstens regler å forklare hvorledes man holder stangen og andre elementære ting. Men jeg blev straks avbrudt. ”Jeg vil ikke ha greie på alt det derre”, sa hun” ”Du skal vise mig hvorledes man gjør et kast”. Jeg forsøkte med mild stemme å gjøre det klart for henne, at det var ganske nødvendig at man først lærte å få ut snøret før man kunde kaste, men det var som å spille vann på gåsen. Jeg gjorde et kast og rakte henne stangen. Hun forsøkte å gjøre som jeg hadde gjort, men hun glemte å gjøre bakslengen ordentlig, og snøret falt sammen i en haug foran hennes føtter.
”Du man vel ikke vente at jeg skal kunne kaste like langt som du!” gneldret hun ”Kan du ikke forstå at jeg ikke er like sterk”. Jeg gjorde et lett kast og rakte henne stangen igjen, anbragte min hånd på hennes og sa: ”Se så lille venn, nu skal jeg dirigere”
”Hold ikke i hånden min” veste hun mot meg.
Jeg har aldri funnet, at andres koner har hatt noe imot at jeg har holdt på deres hender. Har de forresten lagt merke til hvor vakre hender andres koner har?
Ved det næste kast gikk det ikke bedre enn at snøret blåste like i snsiktet på min kone ”Det var da pokker også!” skrek hun. Men kjære Marie”, sa jeg ”hvor i all verden har du lært et sånt sprog?”
”Det har du lært mig”, fikk jeg tilbake.
Før vi sluttet undervisningen var vi blitt uvenner, og jeg forstod at min kone anså mig for å være en grusom, dum og usympatisk ektemann. Summa summarium: Undervis gjerne andres kone i sportsfiske, men la deres Egen halvdel i fred.»
«FISKESPORT» – organ for sportsfisket i Norge – kom med sitt første nummer i september 1935. Landets første fiskeforening Oslo Sportsfiskere var initiativtaker til utgivelsen. Året etter tok de initiativ til dannelsen av Norges Sportsfiskerforbund, og «FISKESPORT» ble organisasjonens organ fram til Sportsfiskerforbundet ble en del av NJFF i 1963.
LN
