- Langvann mars 2014 Foto: Knut Holager
På denne tiden av året er som regel de regulerte Nordmarksvannene Elvann og Langvann, kjent for sine store forekomster av den lille myrdøgnflua, tappet ned flere meter. I år har imidlertid den nedbørsrike og milde vinteren på Østlandet ført til minimal tapping av innsjøer som disse.
Vannmagasinene har vært fulle, og for første gang på mange år går vi en sesong i møte hvor døgnfluenymfene ikke har vært utsatt for lavere og lavere vannstand (eller rettere sagt isnivå) gjennom vinteren.
Vinteren for to år siden var Elvann og Langvann tappet ned til det maksimale. Store deler av områdene som har de heftigste lepto-klekkingene, lå blottet da isen gikk. En skulle tro at dette ville få store konsekvenser for døgnflueproduksjonen, men da juni kom, var de allikevel påtagelig store t.
Er det slik at leptonymfene klarer å bevege seg nedover i dypere lag i takt med reguleringshøyden i større grad enn det som hevdes blant annet i NINA-rapport 852 / 2012 – Naturindeks for Norge?: «I innsjøer med slak strandsone er bunndyrene i strandsonen av større betydning for ørretens naturlige næringsgrunnlag, og en reduksjon av denne sonen vil derfor ha en relativ større effekt på bestandens tildstand enn i sjøer med bratt strandsone«.
Hvordan reguleringer påvirker døgnflueproduksjonen i stille vann, varierer fra vann til vann og fra art til art. Kommende forsommer vil gi svar på om leptoen i større grad overlever vinteren ved stabilt vannspeil enn ved hard nedtapping. I så fall kan det bli panserklekkinger!
Den store innsjødøgnflua (Vulgataen) er utfra min erfaring langt mer sensitiv for reguleringer enn den lille myrdøgnflua. For to år siden besøkte jeg en de få gode vulgatasjøene i Østmarka. Sjelden har jeg sett vannet så nedtappet og på tross av kanon klekkeføre var det liten aktivitet. Tilfeldig ? Neppe!
LN
