Har Bandak en genetisk spesifikk storørretstamme?
Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer. DNA ligger som en lang streng inne i kjernen i hver enkelt celle. Foreldre kopierer og overfører sitt DNA til avkommet under reproduksjonen, og viderefører dermed sine genetiske egenskaper. Hvis spesifikke ørretbestander i en innsjø har noen særegne DNA-varianter, som de andre ikke har, kan en snakke om ulike stammer.
Nå om dagen tas det genetiske prøver og analyser av ørreten i Bandak. Nesten 250 individer fra alle deler av sjøen danner grunnlaget for undersøkelsen. Av disse er omlag 30 storørreter fra eller i området rundt Tokkeåi.
På laboratoriet ekstraheres først en liten vevsbit fra hver enkelt fisk i analysematerialet. Når dette er gjort, analyseres hver enkelt fisk i forhold til en serie DNA-markører. Dette er korte biter fra bestemte deler av som ”klippes” ut, og deretter sammenliknes mellom hver enkelt ørret.
Det siste leddet i prosessen er derfor å finne ut via avanserte statistiske analyser, om det er en sammenheng mellom tilstedeværelsen eller fraværet av enkelte av disse markørene i de ulike gruppene av fisk.
Hvis det viser seg at storørretene har enkelte markører som skiller seg fra de andre individene i forsøksmaterialet, er det grunn til å definere de som en egen stamme.
Følg med på www.bandakkanalen.no
LN
