Midnatt. Du ligger i soveposen. Slumrer i ny og ne, livredd for å sovne skikkelig,
I gryet begynner det. Vårkåte store hanfugler paraderer på den lille myra foran deg og slåss så fjæra fyker i overgangen fra natt til dag.
En time eller to, og det hele er over.
Mmatpakka til frokost, ingen tid å miste, suser snart på betonghard skare ned slake hogstflater. Det bærer over alt. Selv en tanks hadde holdt seg oppå. Du lager lange skygger. Det er fortsatt tidlig morgen.
Helgern. Gamle pilkhull er lette å finne. Vanskeligere å hugge frie for ny is.
Du slipper en blink med et par maggot dinglende under ned i dypet … … … …
Du var i ferd med å duppe av, men blir brutalt vekket av et røsk i armen så krafttig som bare en 150 grams Nordmarksrøye kan forårsake.
10 røyer og to energybars senere tråkker du mot Maridalen. Veien er asfaltert av nattens kulde.
I skogen holder frosten grepet til du har spist lunch, lett antrukket i en solsteik på en eller annen utekafe i byen.
Lang lunch, aviser, to kaffe. Tre ?
Klokka drar seg mot 14. Kvarteret senere svinger du ned i det underjordiske Oslo i retning sør.
Rushen begynner ikke før om en time. Da er du på vei inn i en vårlige Østmarkskog, til et eller annet Paddetjern, som huser mer enn kvekkende parende frosker.
Ikke antydning til issnerk noe sted. Isen må ha gått for minst en uke siden. Løvet har begynt å koppe seg på solsiden, og der – som om det var skrevet inn i manus i en en banal fiskefilm – et vak … Årets første vak!
Du kjører kystveien mot byen – fordi Hvervenbukta og Ulvøya. Vesthimmelen gløder – som den gjorde for 24 timer siden – da du gikk de siste meterne til nattens gapahuk etter en times skivandring på myk skare i en rosa skog.
Harvest-Lars
