Leptophlebia vespertina dun
Fremme ved vannet kl 11.00. Ikke et vak. Ikke en døgnflue. Ferdig rigget kl 11.10. Ikke et vak. Ikke en døgnflue. Som i fjor , året før og året før det; kl 11.20 ser jeg de første seile avgårde på vannfilmen. Snart begynner de første fiskene å vise seg.. Virvlende rosetter, som vitner om at de tar nymfer og klekkere, like under vannspeilet. Den frustrerende festen er i gang. 10 fisker på kastehold. De svømmer i overflaten i en voldsom fart. Fire vak i en retning. jeg legger flua i banen, for så å oppleve at fisken snur 180 grader eller skjener tre meter ut til venstre. Det samme skjer igjen og igjen. En og annen ørret plasker i seg en dun, men de er i fåtall. Røyene dominerer, og de tar uten unntak døgnfluene mens de fortsatt er under vann. Av og på i tre timer, før vinden blir så voldsom og uten bestemt retning at det hele dabber av. En røye, et take av en grov ørret og nok engang følelsen av å komme til kort under vespertinafisket.
Godt vi er i starten på klekkingene – så det er mulig å få tatt revansje.
LN
