KAN DU BEGRIPE AT DET IKKE KLEKKER?

Onsdag i uka som var: En morgen med regnvått gress, lave mørke skyer og vindstille  varm trykkende luft. Endelig en dag med skikkelig klekkevær! Jeg har sjelden vært mer sikker på at dagen ville gi panserklekkinger av både vespertina og vulgata. Fuktig vær i begynnelsen av juni etter uker med sol og mangel på nedbør, er akkurat det som skal til for å få fart på døgnflueklekkingene på stille vann. Det tok rekordkort tid fra jeg tittet ut vinduet til jeg satt i bilen, og for en gang skyld var jeg i posisjon i god tid. Jeg bekymret meg minimalt over den livløse overflaten da jeg kom fram til vannet. Heller ikke da utstyret var rigget. Da klokka passerte 11.30 og det fortsatt ikke var annet enn en og annen regndråpe som forårsaket ringene på vannet, begynte en viss undring å melde seg. En time senere var undringen byttet ut med forvirring. Da en intens regnbyge i ett-tiden heller ikke førte til noe som helst, ja virkelig ikke NOE som helst, begynte jeg for alvor å lure: Hva i all verden er dette? Kan du begripe at det  ikke klekker en dag som denne? Riktignok var det en trøst i telefonrunden til petri brødre, som kunne melde om akkurat det samme der de befant seg, men allikevel … Så er det slik at kartet ikke alltid stemmer med terrenget og at tidligere erfaringer ikke bestandig er overførbare til nåtid. Det er en litt kvalmende erkjennelse, men ved nærmere ettertanke har jeg opplevd den før, ikke bare en men flere ganger. At denne skyfrie varme pinsedagsmorgen formelig roper flyvemaur, tar jeg derfor med knusende ro. Jeg gidder ikke stresse, eller bekymre meg over at jeg (kanskje) går glipp av den røde skogsmaurens sverminger. For de MÅ da komme en dag som denne … eller? LN

Stikkord: featured, klekkinger