På Østlandet har perioden 1. april – 20. juni vært den varmeste på 114 år. Når det ikke har vær panservarme, har vinden blåst i gufsende kast fra nord, for nærmest å understreke at det å bedrive fluefiske på stille vann, i beste fall er bortkastet tid.
April 2007 var også en tung tid …
Men den elendige fluefiskeforsommeren for insektsfreaks på Østlandet kan få langt alvorligere konsekvenser enn enorme megder frustrerende dødtid grunnet mangel på flyvemaur og døgnflueklekkinger og pisslunka vann kun et par uker etter isgang. Her om dagen tikket denne meldingen inn fra Vulgata-Kjell: «Komplett fluefiskeutstyr selges rimelig. Kan hentes ved nordavindens mekka ved ….. sjøen. Kan også byttes mot passende mengde crack eller heroin. Bill mrk: desperado» Sist gang store deler av det tyngste imitasjonsfluefiskemiljøet på Østlandet havnet på skråplanet, var i 1992. Jeg husker selv hvordan døgnfluene steg til himmels på et tidels sekund da de klekket i vann som var 22 varmegrader, luft som var nærmere 30 og uten en sky på himmelen i ukesvis. Hvis det er noen trøst var det flere av oss som kom over juni 1992 uten annet enn en litt for tidlig midtlivskrise, en eksistensiell angst som ga seg så snart det begynte å vake. Det hjelper trolig også at nordlendingene har hatt den kaldeste forsommeren i det såkalte manns minne i år. Senest i forrige uke kunne en kjøre ferskt pudder på Narviksfjellet over 800 moh flere dager i strekk … LN
