Fra Hemsila
Vi har latt oss fortelle at andelen gammel fisk i Hemsila nå begynner å anta slike mengder at det stadig dukker opp det mange kaller «slips». En slipsfisk er betegnelsen på en langtynn fisk, som regel av gammel årgang. Den er hakket før «skiftenøkkelen» og to hakk før «jageren».
At catch & release-praksisen i Hemsila har ført til en opphopning av eldre fisker, kommer ikke som noe sjokk. At gamle fisker over halvmetern skulle utgjøre en betydelig andel av fangstene var imidlertid langt fra hva Aftenpostens Kjell Aaserud ville trodd da han sommeren 1959 dømte elva nord og ned som fiskedestinasjon i en reportasje i 1959. Under overskriften «Ørretfiske i Hemsila slutt» skrev han:
”Joda, det hender da at vi får fisk. Hvis ikke ville vi ikke stått her. – Slik svarte noen fiskere da vi spurte om det var noe ”bett” i Hemsila. Det blir nok trukket opp noen kilo fin fjellørret her i denne elven nå om dagen. Bare på veien fra Gol til Tuv prøvet sikkert 100 til 200 lykken med fiskestangen. Det er siste sommer noen fisker i denne elven. Hvis de kommer tilbake neste år, vil det ikke være noen elv i det hele tatt, i hvert fall ikke mellom Gol og Tuv. Da går den i lange tunneler inne i fjellet og vannet gir istedenfor titusner av hestekrefter til Oslos industri og lys i utallige hjem. Nå tror vi ikke at Hemsila går så stinn av fisk at det er noe å skryte av. Vi så hvert fall ikke at det ble trukket på land en eneste ørret, men at de skummende og hissige fossefallene frister til å løse fiskekort og prøve lykken neon timer, er hevet over tvil. …”
Virkeligheten endres. Gamle dager var sikkert vel og bra, men enda eldre dager var trolig bedre. Og dagen i dag? Jodda, den er varm og vindstille og full av fisk – iallfall der nede på dypet … 🙂
LN
