halvmetersfisken tok bare to meter fra land
Vedvarende høytrykk i september er som regel oppskriften på et stabilt godt og klokkerent fluefiske på stille vann. Kalde netter og varme dager gjør timene fra 15 – 19 klart best. Vind er et fenomen vi ikke ofrer en tanke da den er nærmest ikkeeksisterende. Ørretene går nærmere land enn tidligere på sesongen og påfallende mange av dem er store. Fisken blir sjelden sær og selektiv i matveien. Dietten er bredspektret. Mye av ørretmaten ligger i eller på vannfilmen og det er mest mat og dermed vaking på skyggesidene. 
Årets september har vært en drøm. Den ene paradisiske dagen etterløser den andre. Men i motsetning til år med tilsvarende føre har ikke fisket vært det samme. En av tre kvelder har vært og er tidvis bra, men stabiliteten er som blåst avgårde med en vind som ikke er der … Gårdsdagens tur til Rævsjøen i Flensmarka (ref Tørrfluelandet 1) var typisk for de siste to ukers høstfiske: Etter minimal vaking fram til kl 15.00 begynte det å skje ting på overflaten og en og annen fisk skjønte tegninga. Alt lå til rette for en kanonkveld Men så dørde alt sakte men sikkert ut et par timer senere. Vakingen fislet hen som en smeltevannsbekk i mai og i timen fram mot kl 19.00 var det nesten ikke vak å se. 
Anyway – det har vært mang en flott septemberkveld så langt, og Rævsjøen leverte faktisk en halvmetersfisk. Det er m.a.o liten grunn til piping, og den som venter på noe godt, venter ikke forgeves. Et par kalde netter og alt er forhåpentligvis i den ruten vi liker det 🙂 LN
