I del 3 av 5 i miniserien ”Fjordmenn” på VGTV setter vi søkelyset på konsekvensene av rømt oppdrettsfisk for de ville laksebestandene.
Som i alle problemområdene til norges nest største eksportnæring, spriker standpunktene som beina på en babby long leg. Næringens talsmenn hevder at rømt fisk har marginale konsekvenser, ja endog kan bidra til noe positivt; et fargerikt felleskap hvor prinsippet om survival of the fittest vil sile ut de som ikke har livets rett.
Villfisk parer seg med oppdrettsfisk. At det blir smolt av aktiviteten er sikkert. Levedyktig er den også, iallfall i startfasen i livet. Mye tyder på at hybridungene vokser raskere enn avkommene som har ville foreldre – kanskje ikke så rart da dette er den viktigste egenskapen som er dyrket fram over generasjoner hos tamlaksen.
Kampen for tilværelsen i en lakseelv er knallhard for smolt og ørretunger, og mye tyder på at de storvokste gjøkungene med ferdre fra merdene danker ut sine ville småsøsken. Overlevelsen i havet og evnen til å finne tilbake til fødeelva, er derimot et sorgens kapittel hos fjøslaksbarn eller blandingsfisker.
Legger en sammen disse faktorene, er konsekvensen entydig.
På forsommeren i år var det ca 400.000 ville laks på vei inn til norskekysten for å gyte – ca 20% av det estimerte antallet tamlaks som har stukket av, bare i år. Hvor mange av rømlingene som går opp i elevene er uvisst, men at det pares i stor stil på kryss og tvers av slitne finner og oppdrettsfeite kropper fulle av prikker, er utvilsomt.
Har motstanderne av genetisk ”forsøpling” rett i sine dysterhet, er dette den største trusselen mot Atlanterhavslaksen på lang sikt.
Se episoden her:
http://www.vgtv.no/#!/video/101517/lars-og-lars-sesong-6-episode-8-dreper-vill-oppdrettsfisk
