Den første utgaven av bladet «Fiskesport» så dagens lys i september 1935. Som organ for Norges Sportsfisker Forbund kom det ut en gang i måneden fram til 1963. Før krigen var det stadige innlegg og debatter om hvorvidt det var en god ide å involvere sine koner eller kjærester i sportsfiskets gleder. Fra nr 9/1936 gjengis følgende:
”Å prøve lykken blant damene er omtrent det samme som å fiske ørret. Man bytter bare fluen med roser eller andre dyre saker. Så slenger man og slenger man og smører sig med tålmodighet. Tålmodighet er frierens og fiskerens største dyd.. Kvinnen og ørreten har meget til felles. De har det samme ustadige sinn, de samme raske bevegelser fra og til, somme tider biter de som gale, andre tider er de som blåst bort. Noen er store og noen er små, noen må manøvreres forsiktig og omstendelig inn med flittig bruk av snellen, andre kan bare rett og slett slenges på land uten kruseduller. Man skjønner snart hvilken fremgangsmåte som er den riktige, hvis en da ikke er en talentløs klossmajor som verken fortjener fisk eller kjæreste. Både fiske og frieri krever fullt ut sin mann, en må være våken og var, omtenksom og snar. Noen ørreter vil ha fluen i rask dans bortover strømvirvlene, andre vil ha den sakte glidende og mystisk sninkende gjennem dypet. Slik er det med kvinnen også. Det er tusen likhetspunkter, man kunde sitte og regne op i det uendelige. Men den største og mest henrivende er allikevel den at både fiske og fireri er spennende sport! (red anm)”
